Oslo Sommerpark

I et krampaktig forsøk på å få noe ut av den siste feriedagen, ble det bråbestemt at vi skulle til klatreparken på Tryvann.  Med turbuksa på, gode joggesko og regnjakke dro vi avgårde. I lufta var det klare tegn til regn, men motivasjonen for å få en bra dag var likevel svært høy. Vi har vel alle vokst opp med sitatet "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" ?!


Vi kom inn i lokalet på Oslo Sommerpark og ble tatt i mot av en trivelig dame. Deretter var det innlogging på skjerm og utdeling av utstyr. Siden været ikke smilte i Oslo i dag var vi få folk og fikk derfor en rask sikkerhetsgjennomgang med instruktør. Deretter bar det ut i løypa. Vi startet med lyseblå løype, denne byr på utfordringer men er likevel mest morro. Løypene er gradert med farger og høydekrav, dette gjør det enkelt å finne løypen som passer for seg og sine når en er i parken. Det er skilt og forklaring på hindrene og instruktørene er alltid like ved. Så sikkerheten er det ingenting i veien med. Etter å ha fått varmet opp i lyseblå løype gikk vi over til blå løype. "Tor med Hammeren" bød på betydelig flere utfordringer. Den er høyere over bakken, har høyere vanskelighetsgrad på hindrene og hvert enkelt hinder er lengre og tar derfor lengre tid og er tyngre å forsere.

Etter to runder så vi behovet for energipåfyll og gikk til vaffelbua. Kiosken på stedet har overraskende greie priser og vi ble gode og mette for 50kr hver. I tillegg er det muligheter for å sette seg ned å hvile på innsiden av en stor lavvo. Noe som passet fint i duskregnet i dag.

Etter pausen løp vi gjennom "Frigg", lyseblå løype nummer to. Denne gikk utrolig lett, da den var en forenkla utgave av "Tor med Hammeren". Ville kanskje tatt disse i motsatt rekkefølge ved en annen anledning.

Siden denne løypen gikk så lett, følte vi oss modige nok til å prøve den røde "Brage". Med godt mot klatret vi opp i høyden og etter de to første hindrene klarte jeg så fint å si "denne var jo ikke mye verre enn den blå løypa". De ordene fikk jeg virkelig lov å svelge i meg igjen, for rett etterpå kom det flere utfordringer som gjorde at både kropp og sjel fikk jobbe. Balansering på 18m høyde, slenge seg med tau inn i et nett er noe av det denne løypa byr på.


Jeg kan virkelig anbefale en tur i klatreparken, det er utrolig morro, utfordrende og du kjenner det i kroppen i ettertid. LEK for liten og stor!




En liten illustrasjonsvideo:

Takk for denne gang - Sees snart!

Det er natt nå. Jeg vet jeg burde ha funnet senga for lengst(!), men det er noe deilig befriende ved å sitte oppe. Jeg er helt alene, alle i huset sover og i stua er det ikke en lyd annet en summingen fra PC ’n. 

Etter 3mnd i Afghanistan nyter jeg den siste dagen alene, før det bærer ned til fellesrom, fellesdusj og matsal med ferdig servert mat. 

Jeg gleder meg til å komme ned igjen! 

Det blir utrolig godt å komme i gang med «hverdagen», jobb, trening og rutiner. Selv om deler av turnusen vår er slitsom er det noe avslappende ved å ha rutiner. Her hjemme flyter dagene og nettene mer eller mindre inn i hverandre. 

Jeg har vært så heldig at jeg har vært kraftig forkjølt halvparten av tiden hjemme. Ikke akkurat overraskende… Jeg har ikke så mange sykedager, for jeg pleier so regel å få det i helger og ferier. 

Det kommer når jeg slapper av og i dette tilfellet hjalp nok klimaforskjellene litt på også ;) Det skal likevel sies at min søsters pleie og oppvarting hadde nok ikke målt seg med noen døgn i en isolatkontainer nede i sandkassa, så jeg kan ikke klage! 

Når jeg kommer ned igjen vil jeg nok bare minnes glade solskinnsdager med gode venner i Oslo, tur og trening med Noah og kosetiden med familien. Forkjølelse, lite trening og gråværsdager kommer til å være glemt om kort tid! 

Takk for denne gang – sees snart igjen!

Årlig fysisk

 Jeg får mange spørsmål og kommentarer om jeg er godt trent og om hvordan jeg spiser. For mange er soldatene utelukkende godt trente mennesker.

For meg er det mer en sannhet med modifikasjoner! 

Forsvaret har opptakskrav for å komme inn på de ulike skole -og kurstilbudene, og det er noe som heter årlig fysisk hvor alle i utgangspunktet må løpe 3000m innen en hvis tid – avhengig av avdeling. Andre har spesielle tilpasninger for å klare kravet og noen ser for meg ut som de rett og slett aldri burde ha båret en uniform. 

Jeg opplever å møte noen av de «store gutta» med både store mager og spreng i skorta og tar meg selv i å lure på hvordan de havnet der…

Årlig fysisk er der for en grunn, hvis alle kommer seg gjennom, hva er da hensikten?

Jeg synes det er både riktig og viktig at Forsvaret i dag har en profil som viser at vi soldater er "mannen i gata"; det handler ikke om hvordan du ser ut, men om hva du har mellom øra!
Likevel mener jeg at vi grønnkledde er et ansikt utad, og da spesielt høyere offiserer. Vi har en plikt og et ansvar å vise at vi er tilliten verdig.

For meg er det mye stolthet i å bære den grønne (eller kakifargede) uniformen med flagget på skuldra, og det innebærer visse krav til min egen form og fasong! Jeg har ingen store muskler eller sixpack og jeg er også langt i fra så godt trent som jeg burde være, på tross av at jeg er innefor Forsvarets minstekrav!

Tid og motivasjon, kombinasjon av avslapning og trening er en vanskelig balansegang. I tillegg er det mye reising og kort tid hjemme, som gjør at tiden føles knapp og dyrebar!

For meg blir det lite trening fra mandag til torsdag når jeg er på jobb. Dårlig vær, lange dager og lang vei til treningsrommet virker hemmende på motivasjonen…

Løsningen har for meg i stedet blitt å komme meg mer ut hjemme! Lange gåturer, løpeturer som går fra A til B i stedet for rundturer som er lett å korte ned. Ski(!), både korte og lange turer, som trening og med full opp-pakning. Snart er det også tid for å blåse støv av sykkelen og la hjulene spinne mot tørr asfalt. Jeg kan nesten ikke vente!
Naturen er for meg svaret på å kunne kombinere avslapning og fysisk fostring!

Naturen som treningsarena - uansett årstid

Selv den vanlige "mannen i gata" må stille krav til seg selv...

Vivian J. S.

Norge på langs

Plutselig var påskeferien her!

Det er utrolig deilig med litt fri og avkobling fra en travel hverdag hvor tiden er helt min egen :)
Å jobbe i Forsvaret er utrolig givende, men det er ikke å legge under en stol at det til tider er krevende, og da er det ekstra godt med litt ferie! :)

På lørdag kjørte jeg og Thomas fra Trondheim på tur til Tromsø. Etter en kald natt i jervenduken og en tur opp i Narvik fjellet kom vi til slutt frem til Tromsø søndagskveld

Meg og min superhund like ved fjellheisen i Narkvik :)

I skrivende stund skal jeg begynne med siste del av planleggingen av morgensdagens skitur, med pulk og overnatting i Tromsø sin vakre natur.
Vi skal ta utgangspunkt i Snarbyeide og vil ende opp ved Tromsdalen. Turen i seg selv er 35 km men vi tenker å gjøre litt mer ut av den for å få til et ekstra døgn ute :)
Jeg gleder meg stort til å være "alene" på fjellet sammen med min kjære, Noah (hunden) og kjenne følelsen av frihet.

Gleden Noah viser på fjellet - gir meg mye!

Jeg har alltid hatt en uro i kroppen og har flyttet mye rundt på meg, men på fjellet finner jeg en ro jeg ikke har andre steder.
I sommer fikk jeg virkelig kjenne på denne følelsen da jeg og hunden min gikk på Galdhøpiggen og Besseggen sammen med min farmor. Jeg prøvde meg også på min første tur alene med telt og hund i Trollheimen. Dette var tre turer som alle vekket noe "ekstra" i meg og jeg forsto hvor viktig naturen faktisk er! Tre turer som alltid vil ligge spesielt nært hjerterota..

Friheten og gleden som jeg kjenner når jeg når en topp, har forsert et helt fjell eller bare klart meg alene (Noah er alltid med...) i villmarka er ubeskrivelig.
Til nå har det vært sommeren som har vært min "eneste mulighet", men etter at jeg begynte i Forsvaret har behovet for å flytte grenser økt betraktelig i trå med draget jeg har mot naturen.
Det er vanskelig å beskrive, for jeg har aldri kjent det behovet for å komme meg ut i naturen og teste nye grenser så sterkt før.

Jeg leker med tanken på å gå Norge på langs...
Det er en lang vei dit og mange grenser må brytes for å kunne nå målet, men utstyr er kjøpt inn og treningen begynner NÅ!

En kommer ingen steder uten et mål...

Vivian J. Skoglund

--> tips og triks tas i mot med stor takk!

Pulken min - fjellpulken

Anbefaler alle turglade å bli medlem, virkelig verd det :)

God avslutning

På onsdag hadde vi hatt casetrening.
Det innebærer at vi trener på scenario som vi kan møte på når vi kommer ned til Afghanistan.
Tidligere har vi trent mer på et og et moment, men nå har vi fått prøvd oss på mer komplekse caser som er sammensatt av alle disse enkelt momentene.
Denne type trening gjør at vi vil være mer robuste i møte med ulike hendelser og settinger der nede.

For min egen del har jeg fått testa blodpumpa litt. For det er slik at selv om jeg er vognfører så må jeg også trå til andre steder om behovet melder seg! Vi er først og fremst soldater, deretter spesialister(!) og må evne å være fleksible i jobben vår.
Dette fikk jeg kjenne på på onsdag da jeg både fikk vært vognfører, toppcover og behandler av skadet personell.
Utrolig spennende og selv om ikke alt fløyt like bra, så kjente jeg likevell en god mestring.
Viktigst av alt er at vi "spiller hverandre gode"! Noe en av mine medsoldater gjorde ved å gi meg gode anbefalinger som resulterte i at utfallet ble bedre enn hva det ellers ville ha vært.

Jeg reiste hjem på påskeferie med en god magefølelse, for jeg har sett at vi stadig blir bedre og de områdene vi må jobbe med har vi fått belyst på en god måte!
I påska er det god tid å reflektere og jobbe litt med mine svakheter, både for egen del og for lagets! :)


GOD PÅSKE !!

Klatring

For en god tid tilbake skrev jeg om trening og det å skulle kombinere hverdagen med alt som skjer.
I den siste tiden har det vært tungt å få til en god rutine på trening, egentid og sosialisering!
Med sene kvelder, sykdom og skyteuke går på en måte de litt skrantende rutinene opp i røyk og det har blitt lite trening.

Det er greit å være syk, for all del! Da må en jo hvile for å bli fort frisk igjen :)
Og skyteuka, ja det innebærer fra morgen til sengetid.
Men nå, på IVECO-kurs, da burde jo ting begynne å komme i orden igjen?!
Men neida, er masse gode unnskyldninger her også¨; må lese, er trøtt, er på en ukjent plass, har ikke brodder for å jogge ute, mangler svømmetøy.. jadda, de kommer som på en lang snor! ;)

Klatring folkens, det er svaret!
Det er sosialt, for en må gjerne være to (ihvertfall i starten), det er utrolig god trening og ikke minst; det er gøy!
Jeg begynte å klatre litt på kveldstid på Ørland for noen uker siden, og har virkelig kost meg. Så da jeg fant ut at det var klatrevegg her på Rena også, ja det ble ting satt i sving for å få gjennomført en time i veggen.

En kompis fra "gamledager" jobber her og var så snill å bli med meg for å klatre i dag.
Da vi kom til veggen fant vi ut at tauene som skulle henge i veggen var revet ned, noe som innebar mye knot!!
*ler litt*. Selv om jeg elsker å klatre har jeg litt høydeskrekk og liker å vite at sikringen er i orden...
Uten tau er det derimot ingen sikring, noe som gjorde de 6-8m. (usikker på høyde) uten tau litt heftig!
Men jeg klarte det! Opp på toppen, over med tauet og ned gikk det.
Der på bakken sto det plutselig ei litt stolt (om enn dumdristig) Vivian på bakken igjen.

Jeg har storkost meg i dag, og kjenner med et lite smil om munnen at armer og bein er litt ømme!

Klatreveggen på Rena

God Natt! :)

Kombinere

Generelt skal en vel egentlig ikke blande "forretning og fornøyelser", men når en jobber i Forsvaret er en avhengig av å ta med seg "jobben hjem".
Jeg tenker på trening! Kombinasjonen av trening og helg, avslapning og familielivet.

Som soldat trener en ikke lenger for seg selv! En trener for laget, for å kunne ha overskudd til å håndtere selve situasjonen under tunge fysiske anstrengelser, uten å måtte bruke unødvendig energi for å takle det fysiske. Det handler om å alltid ha det "lille ekstra" av energi når det virkelig gjelder, for kunne være i stand til å berge liv om det skulle bli nødvendig!

I seg selv skulle dette være mer en nok for å motivere til å holde treningen i gang! Men vi mennesker er gjerne "vanedyr", vi trives godt i det vante og holder oss gjerne innenfor "komfortsonen"...
Selv synes jeg det kan være vanskelig å "finne tid", det er så mye annet en skulle ha gjort, eller har lyst til å gjøre. Og når alle disse tingene er gjennomført, ja hva frister vel ikke mer en sofaen? ;)

For å komme seg ut og inn i treningstøyet må en kanskje bruke fantasien og gjøre trening mer lystbetont!? Bruk lek som treningsform når det er helg! Å renne på akebrett og ha som mål å løpe opp bakken for hver gang, løp om kapp med kjæresten mellom lyktestolpene, gå på tur, men øk tempo eller ta på en tung sekk/vekt. Bruk fantasien! :)

I går fant jeg en fin måte å kombinere alt dette! Jeg trosset rare blikk og kommentarer og troppet opp i en av Trondheims mest brukte turløyper, med full militærutrustning til en vekt av 22kg.
Men siden jeg allerede ikke vekket nok oppmerksomhet, så dro jeg like så godt med meg mine to hunder, to akebrett og kjæresten i treningstøy...