Lutvann

Klokken 07.00 var nattevakten over. Jeg var overlykkelig over å igjen skulle komme meg ut i marka og hoppet rett tilbake i turbuksa. Jeg var så heldig i dag at jeg fikk låne bil, slik at jeg skulle bruke mindre tid for å komme meg inn i teltet for å få noen timer på øyet. Mens jeg ventet tok jeg beina fatt, for å være tilstrekkelig våken før jeg satte meg bak rattet. Å gå ut døra klokken syv å bli møtt med sol og t-shorte-vær, det er fantastisk! Min hjelpende hånd og jeg bestemte oss for å spise frokost sammen før jeg kjørte avgårde. Så der satt vi, i solveggen med hver vår kaffe, påsmurte rudtstykke og søte scones. For en start på dagen! Jeg storkoste meg der jeg satt, og jeg som ikke en gang er noe kafeé-menneske.

På tur til Lutvann kjente jeg at magen gjorde sterkt opprør. Jeg måtte raskt kjøre innom Lutvann Leir og låne toalettet der før jeg var klar for avmarsj. Jeg gikk ikke spesielt langt før jeg fant et litt avsideliggende sted med mye skygge for teltet mitt. På kort tid var teltet oppe og jeg sovna omtrent momentant. Jeg våknet noen timer senere og pakket sammen "huset mitt", før jeg gikk ned for å ta lunsj ved vannkanten. På en benk satt jeg og nøt utsikten og så på disse små vennene mine som gjerne ville dele en matbit med meg,.Om jeg var villig til å dele. Etter lunsj gjorde magen opprør på ny. jeg måtte kjøre tilbake bilen jeg hadde lånt, men innen jeg var kommet frem hadde magen virkelig slått seg vrang. Nå ser den ut som magen til selveste julenissen, og jeg er rett og slett usikker på om en natt i telt er så lurt, når jeg skal på jobb til syv i morgen tidlig.

Litt ambivalent! Marka trekker meg ut, men jeg kan ikke la det gå på bekostning av jobben. Jeg skal være her litt til, så får jeg se hva som skjer. Men akkurat nå er jeg innmari skuffa. Og nå da, som været viser seg fra sitt beste!

Noen ganger spiller ikke kroppen helt på lag.

 

Eselet min gode venn i Afghanistan

Det er lenger om lengst siden sist jeg fikk skrevet noe,
nettet i Afghanistan gjør det ganske enkelt vanskelig å få gjennomført noe bloggskriving.
Har i stedet skrevet en del på ark og skal få posta noe når jeg nå er hjemme en tur.

Det er mye som er nytt, bant annet har jeg bytta lag, ting endrer seg stadig i leiren pga flyttingen og Ramadan er over.
Skal komme tilbake til dette senere! :)
I dag skal jeg bare vise noen bilder av to flotte gutter/esler som gjør hverdagen min mye kosligere enn om de ikke var her!

Meg og yndlingen med et alt for vanskelig navn ;)

Eieren til eselet er en herlig gladgutt og veldig tolmodig med mine sprellopper

Dette er en eselhingst med navnet Schei (usikker på skrivemåte )

Han var først litt skeptisk til hun "kosedama"

Men ble fort vant :)

Omsorgen for dyr - En dag i gaten

Du vet du er ei ordentlig hestejente, når du tar deg selv i å trekke inn lukta av eselet til en av arbeiderne i leiren. Lukta av "hest" blandet med frisk luft og gress kan bare forståes av en ordentlig heste/dyreelsker ;)
Bare det å få leie rundt på det, ri på eselet eller klø det bak øret, gir en deilig følelse...

Det å være med og gi omsorg for dyr koster så lite, men gir så utolig mye tilbake! :)

Som heste -og hundejente er lengselen etter å bare "være" med dyr veldig stor! Noe våre tolmodige hundeførere har fått merket mye til. Det har blitt mye mas om å "få være med", både på lufting, bading og det å se hunden i arbeid. Heldigvis er disse hundeførerene våre lidenskaplig opptatt i jobben sin, så de forteller gjerne om hunden(e) sin(e), jobben og treninga de legger til grunn for det gode sammarbeidet med hunden! Selv sluker jeg til meg informasjon og deler bildedlig om min egen fantastiske Noah... ;)

...
Når vi står i gaten jobber vi tett opp mot flere personer med mange ulike oppgaver her på leiren. Vi tuller og ler mye og har en veldig god tone, både med hundeførerne, våre egne som farter inn og ut av leiren og de afghanske arbeiderne. De sistnevnte gir mye av seg selv! De lærer gjerne bort språket sitt og er interessert i å lære noe om vårt land og kulturog i dag har jeg til og med fått lov å ri esel hele tre ganger!
Ikke rart vi bli glade i disse gla-gutta! :)

Nei, livet i gaten er (på godt militært språk) God stemning!

Vivian


pst: skal foresten prøve å fikse noen bilder snart. har fått tatt en masse med disse flotte eselgutta (hingster) "våre" :)