Pakkeliste for telttur, sommer

Jeg sitter her, litt på kanten av stolen når jeg nå skriver. I dag skjer det! Etter en uke med kveldsjobbing valgte jeg å sove ut i dag, slik at jeg er opplagt for de neste dagene. Åååh, som jeg gleder meg. Jeg har alle kartene klar og listene begynner å bli komplette. Siden jeg skal leve som normalt, med skole og jobb har jeg mulighet til å gjøre utbedringer underveis. Jeg er forberedt på å prøve og feile, slik at jeg utvikler gode teltrutiner. Nå er det listeskriving på høyt nivå. Jeg er avhengig av disse listene mine, slik at jeg kan krysse av etterhvert som jeg pakker. Da unngår jeg å glemme noe (med mindre det ikke sto på listen...). Her er hva som står på mine lister før jeg flytter ut i marka. Har du tips? kommenter gjerne. 

Tenk, de neste seks månedene blir Østmarka mitt hjem!

 


PAKKELISTE - Fra hus til telt

• Telt med + plugger og teltstenger   (er det lenge siden du har brukt det, sett det opp før du drar)
• Sovepose  (en som tåler ned mot 0, det blir kaldt om nettene selv om sommeren)
• Liggeunderlag
• Kokesett og brennstoff    (jeg bruker primus på gass denne turen)
• Mat    (planlegg måltidene. går du alene kan mat som realturmat spare deg for mye vekt. Husk krydder!)
• Kopp
• Fat og bestikk (event. spork)

Ta på:

• Undertøy i ull -gjerne (t-shirt + ) tynn genser     (Ull passer til alle årstider og holder deg varm selv når du er våt)
• Ullsokker    (høye nok)
• Turbukse     (vindtett)
• Jakke m/hette    (vind og gjerne vannavstøtenede/tett)
• Fjellstøvler/sko

Ta med:

• Lue
• Ull- og evt. vindvotter
• Tykk jakke i ull eller fleece   (anbefaler plagg med glidelås så du lettere kan lufte om du blir varm)
• Ekstra klesskift i ull
• Shorts
• Førstehjelpssaker    (se tips nederst på siden)
• Sokke -og undertøyskift
• Toalettsaker og lite håndkle (tørrshampo gjør seg godt på korte turer)
• Toalettpapir  (firstprice har lommetørklær i familypack, disse er lette å ha i bukselomma)
• Solbriller + solkrem
• Myggspray og myggnetting!
• Kart, kompass og kartmappe
• Kniv (jeg er veldig glad i multitool, men har også med en større kniv)
• Fyrstikker eller lighter (i pose)
• Hodelykt
• Ekstra batterier til lykt (i pose)
• Drikkeflaske
• Lommebok (penger kan være kjekt å ha om en skal innom hytter eller lignende)
• Mobil + event. ekstern lader til mobil  

For de litt lengre turene

• Joggesko (er kjekt å ha med når du skal på lengre turer)
• Bio-vask (til håndvask av klær)
• Sammenleggbar vaskebalje (til klesvask)

Førstehjelpsutstyr

Min opplevelse er at disse ferdigpakkene er ufulstendige og kostbare. Kjøp heller det du trenger og pakk det i en toalettmappe e.l.

Vanligste skader på tur er gjerne gnagsår, forstuing/vridning (RICE-prinsippet) og kuttskader.

Dette er hva jeg tar med meg: 

- Sportsteip

- Enkeltmannspakke

- Fucidinsalve 

- Ispose

- Støttebandasje

- Plaster

Antall må vurderes ut i fra antall persjoner og dager på tur 

Jeg har med tre kart, et oversiktskart, et kart i målestokk 50 000 og et kart i 25 000

Jeg legger frem utstyret på gulvet og krysser av mens jeg pakker i sekken

Sjekk også DNT sine pakkelister



 

Lidenskap

Hjertet dunker og det prikker i huden.. Jeg hører hyl og skrik og det løpes i trappene. En gjeng med NVG (nattbriller) løper forbi meg og tryner nesten ned trappa. Jeg følger etter. De er på tur inn i et mørkt rom og i det jeg skal til å titte inn lukkes døra...
Det er sanitetscase på gang, og jeg er ikke deltakende!

Hjertet synker noen hakk; jeg skulle så gjerne ha vært med!!

Behandling av pasienter, både fysisk og mentalt er noe av det beste som finnes! Det er en påstand en lege en gang sa og jeg tviler ikke et sekund.
Selv har jeg bare prøvd det gjennom case og små hendelser som bare innebar en trøstende hånd og en bandasje.. Men følelsen det gir av å hjelpe noen er ubeskrivelig. Bare det å være til nytte, vite at din kunnskap bidrar til noe positivt gir en unik følelse!

Jeg elsker vognførerjobben min. Det å ratte rundt sammen med laget og kjenne at jeg mestrer oppgaven jeg er satt til bedre og bedre er herlig! Jeg deler vogn med de beste gutta og jeg ville ikke ha bytta vogn med noen. Jeg stoler på deres avgjørelser og vår evne til å ta og gi anbefalinger til hverandre.

Likevel kjenner jeg stadig dragning mot sanitet og følelsen av hvordan blodpumpa jobber på et hurtig tempo uten at jeg helt mister hodet. Det er mestringsfølelse(!), men det kan jeg jo finne alle andre steder også...

Sanitet er for meg en blanding av mestringsfølelse, medmenneskelighet og ekte lideskap

Jeg tror jeg vet hva jeg vil gjøre når jeg kommer hjem...

Vivian

Heimevernet - min inngangsport

Ett år etter førstegangstjenesten ble jeg kalt inn til Heimevernet på oppkledningsøvelse.
Selv om innkallelsen kom flere mnd i forveien fikk jeg ikke til å møte og "hele greia" ble på en måte litt glemt.
I 2010 fikk jeg imidlertid ny innkallelse, og jeg kjente på at om jeg først skulle inn i HV, ja da måtte jeg gjøre noe mer ut av det!
Jeg begynte å undersøke innstats for å se hva som var mulighetene mine. Hund(!) blinka mot meg som en stor rød blink! Hvor topp hadde ikke det vært?! Å kunne kombinere Forsvaret med min aller største hobby; hund.
Jeg begynte å ringe rundt for å prøve å se hva mulighetene var og ble møtt med litt skepsis når jeg fortalte jeg hadde puddel. Skulle det stoppe meg? neida! Jeg fortsatte å "mase" og fikk til slutt være med hundelaget i HV-12 på en trening. Til å begynne med fikk jeg se dem trene, før jeg til slutt fikk muligheten til å vise frem "krøllerten min". Han som "testa" Noah var utrolig dyktig og ikke minst en trivelig mann og Noah viste seg fra en god side.
Iveren var stor og jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg!

Ting tok tid, og jeg begynte å se at det kanskje ikke så ut som jeg fikk en åpning hos hundelaget og traff tilfeldigvis ei venninne som var i sanitetstroppen i HV-12.
Hun fortalte meg litt om hva de drev med og hvem jeg kunne kontakte ved interesse. Som sagt så gjort! Jeg hev meg rundt på telefonen igjen, men sanitetstroppen trengte ingen nye.
Igjen ble innsatsplanene lagt litt på hylla...

Det varte heldigvis ikke lenge!! For jeg fikk en melding om at det var en åpning likevel og vips var ballen igang igjen..

Opptaket ble gjennomført og bestått og kort tid etter ble det øvelse og hvor vi fikk grunnleggende innføring i våpentjeneste, stridsteknikk og genrell grønn tjeneste.
Jeg begynte å kjenne på hvor mye jeg faktisk hadde savnet Forsvaret og ble mer åpen for hva HV-12 ellers hadde å by på.
For meg begynte det å handle mer om å lage en åpning, få en fot innafor igjen... For at jeg skulle tilbake til grønt, det var det ingen tvil om!!


At HV-12 skulle stille et bidrag til Afghanistan viste seg å skulle bli min inngangsport...

        

Refleksjon

Å skulle reise ut i "krig" innebærer at jeg reflekterer en del rundt det som skjer før, under og etter. Og en av de tingene jeg tenker mye på er hvordan jeg vil være når jeg kommer hjem! Jeg er forberedt på at jeg kommer hjem som en "annen Vivian" enn den jeg er i dag. Hva det innebærer vet jeg lite om.
Uansett hvor mye jeg forbereder meg vil jeg ikke kunne forutsi hvordan jeg faktisk vil reagere når jeg kommer ut, eller hjem igjen.
Jeg håper og tror jeg kommer hjem som en mer moden og reflektert Vivian, men at jeg fortsatt vil ha det samme gode humøret og ståpåviljen.

Det er en del fokus på psykisk helse for oss som reiser ut, og jeg kan ikke nekte for at jeg har vært innom tanken på at jeg kan ende opp med PTSD - posttraumatisk stress disorder (stress lidelse). En lidelse som kan oppstå etter en traumatisk hendelse, hvor den traumatiske hendelsen oppleves i flash-backs, ofte med påfølgende angst, store søvnproblemer og kroppslige vansker.


Det er ikke det at jeg forventer det, men jeg tenker at jeg vil være litt forberedt på at det kan være en viss sjanse. Selv om den er liten!
Jeg har også snakket litt med familie og samboer om tegn og signaler som kan tyde på PTSD.
Slik jeg har forstått det tar det ofte litt tid før personen med PTSD oppfatter selv at han eller hun er syk. Min mor som selv jobber i psykiatrien sier at jo tidligere behandlingen starter jo større sjanse er det for å bli raskere og 100% frisk igjen.
Dette tenker jeg er en viktig faktor for hvorfor det kan være greit å ha nevnt det for de nærmeste...




Jeg forventer jo å oppleve og kjenne frykten tett på kroppen, og det er greit! Fordi frykt er kroppens måte å signalisere at du er i livsfare og at du må gjøre noe. Jeg anser frykt å være livsnødvendig, selv om det lett medfører at en får tunnelsyn og at tankene raser avgårde og lager kaos! Det er vel kanskje akkurat derfor vi trener og driller (massiv overlæring) så mye i Forsvaret, for når det virkelig gjelder sitter lærdommen så godt i ryggraden at det går på refleks.
Det er som det ble sagt på sanitet nivå 3.kurset; " Drill redder liv, og minsker frykt"

Faktorer jeg føler er med på å sørge for at de fleste av oss kommer hjem uten psykiske skader er mange; å reise ut med realistiske forventninger og kunnskap, godt samhold/kameratskap og gode ledere, i tillegg til at vi soldater er godt drillet, i fysisk god form og godt forberedt
Noen av oss vil nok kunne oppleve å få en tyngre hverdag etterpå, men det er umulig å si på forhånd om noen vil ende opp med psykiske problemer...

Sanitetdag 2

Dagen i dag har vært lang og det føles ut som om det har skjedd mye, både i form av hendelser, læring og videreformidling av kunnskaper.
Vi startet dagen med sanitet (som jeg fortalte om i går), men med vekt på skader som krever at en vet hva en driver med, samt forflytning av syke og sårede fra kjøretøy.

Når du kommer til en pasient med store synlige blødninger er det lett å "falle helt ut". Blodet kan virke veldig voldsomt når det blir spredd utover en flate, slik at selv små mengder kan virke skremmende.
Det er da en trenger å ha trent så mye sanitet til dette sitter i fingrene. Du skal være så god på de tingene du skal gjøre at det nesten er like naturlig som å spise med kniv og gaffel!!
-->stans umiddelbar blødning! Enten ved hjelp av trykk eller tourniquet. Så sjekker du om pasienten puster!

Enkle ferdigheter som stans av store pågående blødninger og HLR (hjertelungeredning) er noe jeg mener bør være en ferdighet som alle burde kunne! Skolene burde ha med slike ting allerede på barne- og ungdomsskolen og alle arbeidsplasser skulle hatt slike kurs årlig!

I mange tilfeller er det helt avgjørende for utfallet  at "Kåre enkeltmann" kan førstehjelp, men aller viktigst er det at den som kommer til ulykkesstedet faktisk reagerer og handler!
Selv om du er usikker på om det du gjør er riktig, eller hvordan du utfører de ulike tiltakene er det bedre å gjøre noe, enn ingenting!!
De minuttene før ambulansen eller hjelpen kommer vil kunne være avgjørende!
Bare husk det viktigste:

"Den skadde trenger luft & hjertet trenger å slå"

- overlege Snorre Sollid

Sanitet

Sanitet- SAN

I dag har jeg vært med som hjelpeinstruktør på et sanitet nivå 2-kurs.

Det er utrolig lærerikt å delta som instruktør når en selv har et grunnlag (om enn rustent..)  med sanitet fra før av. Selv tok jeg sanitet nivå 3-kurset i september og har virkelig behov for å praktisere! Som mye annen lærdom er sanitet ferskvare og må til stadighet vedlikeholdes.

For mange er sanitet et litt mer ukjent begrep, og selv om dere kanskje er kjent med at det handler om førstehjelp, velger jeg å forklare kort hva sanitet i Forsvaret handler om:

Forsvaret deler førstehjelp inn i nivåer, Sanitet nivå 1, SAN nivå 2 og SAN nivå 3.

-          Nivå 1 får soldatene utdanning i under rekruttperioden i førstegangstjenesten

-          Nivå 2 skal komme under fagperioden (starter etter rekruttperioden)

-          Nivå 3 er det høyeste nivået av sanitetskompetanse i Forsvaret for personell uten tidligere helseutdanning.

Høyere utdanning i sanitet er sykepleier og ambulansepersonell med nivå 4 og lege med nivå 5.

Sanitet er slik jeg ser det, teori og praksis satt i system. For å kunne utføre livreddende førstehjelp må en være i stand til å takle tidspress og mye stress, noe som innebærer at kunnskapen må «sitte i fingertuppene».

For oss som reiser ut er det primært satt krav til nivå 2, men vi har også en sanitetsmann i laget med nivå 3.

Nivå 2-kurset går over en uke, noe som på langt nær er godt nok for å bli dyktig på førstehjelp. Etter kurset har du bare fått grunnleggende kunnskap, en ferskvare som fortsatt ville måtte drilles og øves mye på!

Den systematiske måten og undersøke/gi førstehjelp på

Blir kalt FvT – Førstevurdering ved Traumer. Og her brukes ABCDE som en huskeregel.

Airways    (luftveier)

Breathing    (pusting)

Circulation    (Sirkulasjon)

Disability       (bevissthetsnivå/funksjonsnivå)

Exspose/Exam/Environmental control   (avdekk, undersøk og omgivelsene)

Å forklare mer inngående må være et annet innlegg eller ved ønske fra leserne, for dette er et praktisk fag som fort blir "tungt" om en bare skal forklare det uten bilder og praktisk trening!

Sanitet i laget mitt...

Jeg føler meg utrolig heldig som har så høy kompetanse på sanitet i laget! Alle i laget vil få nivå 2., men vi er i tillegg nesten halvparten med sanitet nivå 3. Vi er også utrolig heldig å ha en ambulansearbeider på laget, noe som gir meg en ekstra trygghetsfølelse.

Hvis det skjer meg noe, føler jeg meg trygg på at laget vil ha nok kompetanse til å gjøre sitt ytterste for å få meg hel hjem igjen! 

Selv om vi kanskje aldri skulle få bruk for sanitetskompetansen er det utrolig hvor mye selvtillit og trygghet jeg får til lagkompiser og meg selv. "Kunnskap er makt!"

Trygghet er den viktigste følelsen for meg når vi nå skal reise ut!

Å være trygg på at lagkompisen er i stand til å dekke ryggen din og at du selv har nok kunnskap til å bidra på best mulig måte, uansett situasjon.

Tryggheten gir oss mulighet til å kunne fokusere på det som skjer i rundt oss, ikke redselen....

Sminke til sanitetscase (skadd arm etter eksplosjon)