Historien bak bloggen...


Bloggen ble opprettet da jeg skulle reise til Afghansistan som vognfører i Force Protection i PRT 19/TSGF. Mye har endret seg siden den gang, og i år er jeg i gang med nye prosjekter. Fra august og ut desember skal bo i telt i Oslo marka, mens jeg fullfører mitt tredje og siste år på sykepleien.

Viser innlegg med etiketten Tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tur. Vis alle innlegg

tirsdag 4. august 2015

Fra Losby til Bysetermåsan

Jeg kjenner det kribler i kroppen. Nå får været bare være for ut i mark skal jeg. Etter å ha måttet ned i byen flere ganger på grunn av jobb, har jeg nå noen dager sammenhengende med fri. Ruta jeg har planlagt går innom tre av DNT sine hytter, hvor tanken er å komme seg på vannet i kajakk og kano. Om fisken hadde vært villig til å nappe litt i snøret mitt også hadde det virkelig vært topp! Jeg har vært heldig å få låne litt fiskeutstyr for anledningen, så får jeg prøvd å sett før jeg kjøper eget.
Turen starter på parkeringen ved Losby, derfra går jeg inn mot Røyvannskoia, ca 6km å gå. Planen er å telte der ei natt, før jeg går videre til Bøvelstad (nye 6km). Der tenker jeg å bli i to dager, padle kajakk om den er tilgjengelig og bli kjent i området rundt. Jeg gleder meg veldig til å bare være! Fra Bøvelstad er det knappe 4-4.5km til Øvresaga, hvor jeg skal få selskap av venner på lørdag. Det blir utrolig koselig å få litt selskap etter fire dager alene. På søndag avsluttes ferden ved Bysetermåsan parkering, bare 3.5-4km å gå.

Jeg ser ikke bort i fra at det vil komme endringer underveis, men dette blir den første turen i år hvor jeg får flere dager sammenhengende i marka. Jeg gleder meg vilt!







Oppdatering
jeg har valgt å bytte portal for bloggen, da wordpress har en bedre løsning for mobil og nettbrett. Min nye adresse blir da www.viviansreise.wordpress.com OBS! denne siden vil fortsette å gå parallellt en stund fremover.



mandag 3. august 2015

Lutvann

Klokken 07.00 var nattevakten over. Jeg var overlykkelig over å igjen skulle komme meg ut i marka og hoppet rett tilbake i turbuksa. Jeg var så heldig i dag at jeg fikk låne bil, slik at jeg skulle bruke mindre tid for å komme meg inn i teltet for å få noen timer på øyet. Mens jeg ventet tok jeg beina fatt, for å være tilstrekkelig våken før jeg satte meg bak rattet. Å gå ut døra klokken syv å bli møtt med sol og t-shorte-vær, det er fantastisk! Min hjelpende hånd og jeg bestemte oss for å spise frokost sammen før jeg kjørte avgårde. Så der satt vi, i solveggen med hver vår kaffe, påsmurte rudtstykke og søte scones. For en start på dagen! Jeg storkoste meg der jeg satt, og jeg som ikke en gang er noe kafeé-menneske.

På tur til Lutvann kjente jeg at magen gjorde sterkt opprør. Jeg måtte raskt kjøre innom Lutvann Leir og låne toalettet der før jeg var klar for avmarsj. Jeg gikk ikke spesielt langt før jeg fant et litt avsideliggende sted med mye skygge for teltet mitt. På kort tid var teltet oppe og jeg sovna omtrent momentant. Jeg våknet noen timer senere og pakket sammen "huset mitt", før jeg gikk ned for å ta lunsj ved vannkanten. På en benk satt jeg og nøt utsikten og så på disse små vennene mine som gjerne ville dele en matbit med meg,.Om jeg var villig til å dele. Etter lunsj gjorde magen opprør på ny. jeg måtte kjøre tilbake bilen jeg hadde lånt, men innen jeg var kommet frem hadde magen virkelig slått seg vrang. Nå ser den ut som magen til selveste julenissen, og jeg er rett og slett usikker på om en natt i telt er så lurt, når jeg skal på jobb til syv i morgen tidlig.

Litt ambivalent! Marka trekker meg ut, men jeg kan ikke la det gå på bekostning av jobben. Jeg skal være her litt til, så får jeg se hva som skjer. Men akkurat nå er jeg innmari skuffa. Og nå da, som været viser seg fra sitt beste!

Noen ganger spiller ikke kroppen helt på lag.







 

søndag 2. august 2015

Hauktjern

Da er første natta over og jeg ligger på et svalberg nede ved vannet og nyter sola. Jeg valgte å starte rolig, gå kort og heller få en god start på den lange oppdagelsesferden min. Starten gikk fra parkeringen ved østmarkssetra langs merket DNT sti. På den korte turen inn, fikk jeg testet en sekk som var i tyngste laget og funnet ut at de nye skoene gjør jobben. Teltplassen sto omtrent klar og ventet. Det er fordelen med å være på et sted hvor du slett ikke er alene om å benytte området. Å sette opp teltet gikk fort, tunneltelt er virkelig enkelt å sette opp. Jeg rakk nesten ikke å få utstyret inn i teltet, fører magen rumlet. Jeg tok meg selv i å smile! Gleden av å skulle lage mat ute i naturen er stor. Med laksesalat toppet med honning ristede nøtter og deilig rødvin i turkoppen var kvelden komplett.





lørdag 1. august 2015

Pakkeliste for telttur, sommer

Jeg sitter her, litt på kanten av stolen når jeg nå skriver. I dag skjer det! Etter en uke med kveldsjobbing valgte jeg å sove ut i dag, slik at jeg er opplagt for de neste dagene. Åååh, som jeg gleder meg. Jeg har alle kartene klar og listene begynner å bli komplette. Siden jeg skal leve som normalt, med skole og jobb har jeg mulighet til å gjøre utbedringer underveis. Jeg er forberedt på å prøve og feile, slik at jeg utvikler gode teltrutiner. Nå er det listeskriving på høyt nivå. Jeg er avhengig av disse listene mine, slik at jeg kan krysse av etterhvert som jeg pakker. Da unngår jeg å glemme noe (med mindre det ikke sto på listen...). Her er hva som står på mine lister før jeg flytter ut i marka. Har du tips? kommenter gjerne. 

Tenk, de neste seks månedene blir Østmarka mitt hjem!

 


PAKKELISTE - Fra hus til telt
  • Telt med + plugger og teltstenger   (er det lenge siden du har brukt det, sett det opp før du drar)
  • Sovepose  (en som tåler ned mot 0, det blir kaldt om nettene selv om sommeren)
  • Liggeunderlag
  • Kokesett og brennstoff    (jeg bruker primus på gass denne turen)
  • Mat    (planlegg måltidene. går du alene kan mat som realturmat spare deg for mye vekt. Husk krydder!)
  • Kopp
  • Fat og bestikk (event. spork)

Ta på:
  • Undertøy i ull -gjerne (t-shirt + ) tynn genser     (Ull passer til alle årstider og holder deg varm selv når du er våt)
  • Ullsokker    (høye nok)
  • Turbukse     (vindtett)
  • Jakke m/hette    (vind og gjerne vannavstøtenede/tett)
  • Fjellstøvler/sko
Ta med:
  • Lue
  • Ull- og evt. vindvotter
  • Tykk jakke i ull eller fleece   (anbefaler plagg med glidelås så du lettere kan lufte om du blir varm)
  • Ekstra klesskift i ull
  • Shorts
  • Førstehjelpssaker    (se tips nederst på siden)
  • Sokke -og undertøyskift
  • Toalettsaker og lite håndkle (tørrshampo gjør seg godt på korte turer)
  • Toalettpapir  (firstprice har lommetørklær i familypack, disse er lette å ha i bukselomma)
  • Solbriller + solkrem
  • Myggspray og myggnetting!
  • Kart, kompass og kartmappe
  • Kniv (jeg er veldig glad i multitool, men har også med en større kniv)
  • Fyrstikker eller lighter (i pose)
  • Hodelykt
  • Ekstra batterier til lykt (i pose)
  • Drikkeflaske
  • Lommebok (penger kan være kjekt å ha om en skal innom hytter eller lignende)
  • Mobil + event. ekstern lader til mobil  
For de litt lengre turene
  • Joggesko (er kjekt å ha med når du skal på lengre turer)
  • Bio-vask (til håndvask av klær)
  • Sammenleggbar vaskebalje (til klesvask)
Førstehjelpsutstyr

Min opplevelse er at disse ferdigpakkene er ufulstendige og kostbare. Kjøp heller det du trenger og pakk det i en toalettmappe e.l.

Vanligste skader på tur er gjerne gnagsår, forstuing/vridning (RICE-prinsippet) og kuttskader.
Dette er hva jeg tar med meg: 

- Sportsteip
- Enkeltmannspakke
- Fucidinsalve 
- Ispose
- Støttebandasje
- Plaster

Antall må vurderes ut i fra antall persjoner og dager på tur 


Jeg har med tre kart, et oversiktskart, et kart i målestokk 50 000 og et kart i 25 000

Jeg legger frem utstyret på gulvet og krysser av mens jeg pakker i sekken



Sjekk også DNT sine pakkelister



 


onsdag 29. juli 2015

Hvordan velge riktig telt

Jeg begynte tidlig å tenke på hva jeg ønsket i et telt. Min erfaring er fra overnattingsturer i 
sommerhalvåret, hvor et helt enkelt tunneltelt har gjort susen. Utover det har jeg stortsett 
sovet i telt i militær sammenheng og jeg kan vel si det slik at et 8-manns lagstelt gjør seg ikke 
på ryggen. Så da var det bare å invistere i et nytt telt. Først måtte jeg finne ut hvilken type telt 
jeg ønsket. Det finnes i hovedsak to typer telt, kuppeltelt og tunneltelt.

Kuppeltelt
I et kuppeltelt krysser stengene hverandre, dette medfører at teltet tåler mer vind fra siden. 
Teltet er selvstående og enkelt å sette opp, selv på vanskelig underlag. Duken er lett å 
stramme som igjen gir god arealutnyttelse i teltet. Det er god høyde i innerteltet og den 
avrunde formen gjør at snø og vann lettere renner av duken. Kuppelteltet er velegnet til vinteren. 
Ulempen er at kuppeltelt ofte har lite eller ikke noe fortelt samtidig som det er noe mer 
komplisert å sette opp, enn et standar tunneltelt.

Tunneltelt
I et tunneltelt krysser ikke stengene hverandre, men har langsgående buer. Det er raskt og 
enkelt å sette opp og har lav vekt i forhold til størrelse. Mange av tunnelteltene har praktiske 
fortelt som gir plass for mer oppbevaring utenfor innerteltet. Ofte er denne telttypen også 
mindre i volum og vekt. Ulempene vedvalg av tunneltelt er at det krever god bardunering mot 
vær og vindt, da det tåler mindre vind inn mot siden. Det er lavere takhøyde og det tåler mindre 
press på duken, som ved eksempelvis snø.

Mine ønsker til teltet
  • Jeg vil ha takhøyde så jeg kan sitte oppreist eller på kne (kuppeltelt)
  • Jeg ønsker et telt som er lett å sette opp (tunneltelt)
  • Jeg vil ha muligheten til å lage mat og oppbevare utstyr i yttertelt  (tunneltelt)
  • Jeg vil ha et telt som tåler litt vær og vind (kuppeltelt) 
Andre ting
  • jeg skal sove ute sommer, høst og vinter (4-sesongstelt, tåler vinteren)
  • jeg er en person, men skal bo ute også vinteren så jeg trenger litt plass  (2-mannstelt)
Etter å ha snakket med en ansatt ved sportsnett bestemte jeg meg for å gå for tunneltelt. 
Siden jeg skal bo i Oslomarka må jeg forflytte meg en god del. Og da vil jeg sette pris på å ha 
et raskt og enkelt telt å sette opp. I tillegg kan tunnelteltet "deles i to" for så å legges på pulken 
(vintertid), slik at jeg sparer enda mer tid på oppsetting. I tillegg ønsker jeg å kunne oppbevare 
utstyr i yttertelt og også ha en plass å lage mat litt i le. Jeg har også vurdert å ha med hund og 
da er det fint med yttertelt hvor hunden kan sove. Siden jeg skal bo i marka vil heller 
ikke vær og vind være det største problemet og fant så gode fordeler i tunnelteltet at jeg 
bestemte meg for det. 
Det finnes mange bra merker. Etter å ha hørt meg rundt er det Hilleberg som oftest blir anbefalt 
og som har gjort det best i tester.  Men også Helsport, Exped og en god del andre leverandører 
har gode telt. Selv lot jeg lommeboka være med å bestemme litt, og gikk ned noen lapper fra 
Hilleberg sitt Kaitum GT2 og endte opp med Exped Andromeda 2 Extrem







Teltet kjennetegnes ved det romslige forteltet, og god plass i innerteltet - 130 cm bredde, 
lengden på 225 cm. Døren på siden er stor og ytterteltet kan rulles opp i bakkant for økt 
ventilasjon. Over døren er det et dreneringssystem slik at det ikke renner vann inn selv om 
døren er åpen. Teltet er også selvstående. Samt at innerteltet kan slås opp separat og kan 
løsnes fra ytterteltet også etter at det er slått opp og trekkes bakover dersom jeg ønsker bedre 
plass i forteltet.

Fakta:
- Personer: 2
- Vekt komplett: 3,7 kg 
- Størrelse pakket: 42 x 20 cm 
- Farger: Terracotta rød, grønn

Nyttige artikler når du skal velge telt 

UT 

Fjellsport
 



søndag 26. juli 2015

Oslo Sommerpark




I et krampaktig forsøk på å få noe ut av den siste feriedagen, ble det bråbestemt at vi skulle til klatreparken på Tryvann.  Med turbuksa på, gode joggesko og regnjakke dro vi avgårde. I lufta var det klare tegn til regn, men motivasjonen for å få en bra dag var likevel svært høy. Vi har vel alle vokst opp med sitatet "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" ?!


Vi kom inn i lokalet på Oslo Sommerpark og ble tatt i mot av en trivelig dame. Deretter var det innlogging på skjerm og utdeling av utstyr. Siden været ikke smilte i Oslo i dag var vi få folk og fikk derfor en rask sikkerhetsgjennomgang med instruktør. Deretter bar det ut i løypa. Vi startet med lyseblå løype, denne byr på utfordringer men er likevel mest morro. Løypene er gradert med farger og høydekrav, dette gjør det enkelt å finne løypen som passer for seg og sine når en er i parken. Det er skilt og forklaring på hindrene og instruktørene er alltid like ved. Så sikkerheten er det ingenting i veien med. Etter å ha fått varmet opp i lyseblå løype gikk vi over til blå løype. "Tor med Hammeren" bød på betydelig flere utfordringer. Den er høyere over bakken, har høyere vanskelighetsgrad på hindrene og hvert enkelt hinder er lengre og tar derfor lengre tid og er tyngre å forsere.

Etter to runder så vi behovet for energipåfyll og gikk til vaffelbua. Kiosken på stedet har overraskende greie priser og vi ble gode og mette for 50kr hver. I tillegg er det muligheter for å sette seg ned å hvile på innsiden av en stor lavvo. Noe som passet fint i duskregnet i dag.

Etter pausen løp vi gjennom "Frigg", lyseblå løype nummer to. Denne gikk utrolig lett, da den var en forenkla utgave av "Tor med Hammeren". Ville kanskje tatt disse i motsatt rekkefølge ved en annen anledning.

Siden denne løypen gikk så lett, følte vi oss modige nok til å prøve den røde "Brage". Med godt mot klatret vi opp i høyden og etter de to første hindrene klarte jeg så fint å si "denne var jo ikke mye verre enn den blå løypa". De ordene fikk jeg virkelig lov å svelge i meg igjen, for rett etterpå kom det flere utfordringer som gjorde at både kropp og sjel fikk jobbe. Balansering på 18m høyde, slenge seg med tau inn i et nett er noe av det denne løypa byr på.


Jeg kan virkelig anbefale en tur i klatreparken, det er utrolig morro, utfordrende og du kjenner det i kroppen i ettertid. LEK for liten og stor!




En liten illustrasjonsvideo:










Valg av Sovepose

Nå har jeg kjøpt meg soverpose! :D
WOW! føles mye mer realistisk nå! Som jeg gleder meg til å krølle meg ned i posen for første gang - en uke igjen...


Å velge sovepose var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Ikke følte jeg meg spesielt lur heller, der jeg løp rundt å prøvelå en haug med soveposer på ulike butikkgulv. En av de ansatte i den ene butikken mente det måtte holde at jeg prøvde å stå inne i posen, så han slapp å legge den på gulvet. Endte likevel opp på gulvet, etter at det ble foreslått å finne frem liggeunderlag. Det er viktig å prøveligge posen ordentlig. Søvn er tross alt en svært viktig del av turopplevelsen og teltlivet. I forkant hadde jeg lest litt og tatt noen valg i forhold til hva jeg ønsket i en sovepose. Det er mange ulike typer å velge i, som påvirker vekt, komfort og pris.

Kunstfiber eller dunpose?

Dun isolerer svært godt i forhold til vekten, den er lett å komprimere og er langt mer komfortabel. I tillegg har den lengre levetid enn kunstfiber. MEN, dun kan kollapse om posen blir våt og dunposen er litt dyrere enn kunstfiber.

Kunstfiber passer fint om du skal overnatte i veldig fuktig klima. Kunstfiber er billigere enn dun, veier mer og er vanskeligere å komprimere.

Jeg valgte dunpose, på grunn av komfort og vekt.

Dunkvalitet

Måles i Fill Power. Jo høyere fillpower, jo bedre er kvaliteten på dunen. Bedre dunkvalitet isolerer bedre, og derfor kreves det mindre dun. Høy fillpower er kostbart og gir totalt lavere vekt for samme isolasjon.

Jeg har valgt en sovepose med fillpower 650, mye sovepose for pengene og under 2kg i vekt. 


Temperatur

Det er litt ulikt hvordan temperaturen til soveposen presenteres, ofte står den med eksempelvis: 
+22/+4/-1/-18 (Upper limit/comfort/lower limit/extreme).
+22, (upper limit) = Øvre grensen. Her vil du være komfortabel med armene på utsiden av soveposen, og glidelåsen åpnet. 
+4, (comfort) = Nedre temperaturgrense en kan sove komfortabelt som kvinne.   

-1 (lower limit) = Nedre temperaturgrense, herre. 

-18 (extreme) = Under ekstreme forhold kan en kvinne i teorien overleve i denne temperaturen. 

Velg sovepose ut i fra comfort/lower limit temperaturen. 

Jeg valgte å ha en sovepose som er noe varmere enn hva jeg forventer av kulde. Siden jeg skal bo ute i 6mnd vil jeg heller ha flere netter med åpen pose enn netter hvor jeg fryser. 








MARMOT OURAY ble mitt valg. Dette er en sovepose for damer, denne er litt bredere over hoftene og noe smalere over skuldrene. Det siste for å unngå luftlommer som gjør det vanskeligere å få varmen i posen. I tillegg har den glidelås som går nesten helt ned, slik at jeg får godt med luft inn på de litt varmere dagene. Glidelåsen kan dras opp både fra inn og utside, hetten er romslig og det er en kuldekrage som kan snurpes på de kaldeste dagene.




Steder å handle sovepose:

Jeg anbefaler å gå innom butikken. Har alltid fått god hjelp her og fikk det denne gangen også. Både med valg av sovepose, telt og liggeunderlag. De ansatte kan hva de snakker om og kommer ofte med færre, men bedre alternativ til ditt behov, noe som gjør det trygt å enkelt å velge. 

Får ofte god hjelp her, men det er litt avhengig av hvem som er på jobb. Mye bra utstyr å velge i. 

Andre steder kan være XXL, Norwegian Outlet Vestby, Intersport, Gsport mfl.

Gode linker når du skal velge sovepose: 






fredag 24. juli 2015

Besseggen


Å dra til Gjende for å gå Besseggen var en impuls på tur hjem fra Trøndelag, det var noe som manglet... Ferie er ikke ferie uten en ordentlig fjelltur, ihvertfall ikke for meg. Det er noe med den følelsen av å bestige noe, se natur som bilder ikke klarer å fange. 

Kjøreturen nedover er som kjøreturer flest, langdryge. Men i 21tiden kom vi frem til Gjendesheim som er en av DNT (turistforeningens) sine hytter. Et fantastisk tilskudd til tur-Norge. Her kan du komme å sove uansett. På denne tiden av året er det høy sesong, men med telt og sovesaler er problemet løst! Gjendesheim tar i mot alle som trenger et sted å sove. Billig er det også. Vel ute i teltet fant jeg det som en ny opplevelse å sove på madrass med dyne i et kuppeltelt, men sovnet nesten så fort som hodet traff puta. 

Lyden av regn som traff teltduken var det jeg våknet til. Men når jeg dro til side glidelåsen og titta ut ble jeg møtt av sol, regnbue og en ubeskrivelig utsikt. Jeg kjente meg gira! I dag var målet å komme seg over Besseggen på under 5timer. På kroppen hadde jeg løpetights (jeg sverger til 2XU, er hellig overbevist om at kompresjonen har STOOOR effekt...!!), terreng løpesko (Salomon Speedcross 3 ) og singlett. I sekken kjørte jeg 3liter vann i cammelback (vannsekk), ulltrøye, løpejakke i gortex og pannebånd. Temperaturen når vi dro var ca 12-15grader og da virka det litt kjølig, men så fort vi var i gang var det bare deilig! 

Båten fra Gjendesheim til Memrubu er for mange et naturlig valg. Det var det også for oss. Men her lønner det seg å være tidlig ute! Vi kom 30min før tiden, men da var båten allerede full. Så først en time senere var vi på tur over vannet.

Oppstigningen starter så fort du er kommet av båten. Og med litt høy gangfart svir denne godt. Vi brukte ca 40min med rask gange til den første toppen. Og her er det viktig å stoppe å nyte utsikten! Det er på denne siden av eggen at du virkelig får festet noen fantastiske bilder på netthinnen.
Turen mot eggen går litt opp og ned og det er mange "luretopper", men disse er fine å bruke som motivasjon underveis! Jeg for min del konkurrerer om å komme først på toppene, men "glemmer" å fortelle motstanderne mine det. Ganske hensiktsmessig når en har et stort behov for å vinne...

Det høyeste punktet kommer når du har passert selve eggen, og derfra er det "motorvei". Med lett steinette terreng er det greit å løpe og framside lår kan fint få kjørt seg ned fra toppen. Det fikk mine i aller høyeste grad. Men med en tid på 3timer og 40min og is til å feire med, fikk låra bare gråte!





kanskje blir det 3timer til neste år....?! ;)

lørdag 14. april 2012

Svikter kommunen?


Jeg er opprinnelig vernepleierstudent (se nederst på siden for forklaring),  noe jeg bærer med meg som en del av den jeg er i dag. Dette innebærer også at jeg legger merke til andres ve og vel, jeg er oppmerksom på mine egne følelser og svært opptatt av rettferdighet. Den delen av meg som driver å utvikler seg til å bli vernepleier gjorde meg ekstra oppmerksom på en hendelse tidligere i dag...





 Da jeg var ute og gikk tur med min familie tidligere i dag, gikk vi forbi en bolig som hadde fått navnet «avlastningsboligen». Dette sto påskrevet med et stort skilt og som om ikke det var nok var det skilting helt fra veien, med retning mot huset med navnet «avlastningsboligen»…

En avlastningsbolig er boliger for mennesker som bor under kortere eller lengre opphold med tilsyn av kommunalt ansatte personale. Levanger kommune skriver på sine sider at disse boligene er et av tilbudene som ansees som et avlastningstiltak for personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid.

Er ikke dette et brudd på taushetsplikten fra Levanger kommune sin side?

På Lovdata under Helsepersonelloven kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett står dette skrevet;

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt
       Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

I mitt syn svikter Levanger kommune grovt på dette område, for hvilken rett har «mannen i gata» å vite hvem som bor i denne boligen og at de eller denne personen har noe ekstra å stri med?

Vivian 



Forklaring på vernepleieryrket:
Vernepleieren bidrar til daglig omsorg med sikte på trivsel, velferd og god helse for den enkelte. Arbeidet er spesielt knyttet opp til personer med utviklingshemming, men vernepleieren jobber også med andre som trenger hjelp, som mennesker med fysisk funksjonshemming, psykiske lidelser, rusproblemer og aldersdemens






fredag 6. april 2012

Årlig fysisk


 Jeg får mange spørsmål og kommentarer om jeg er godt trent og om hvordan jeg spiser. For mange er soldatene utelukkende godt trente mennesker.
For meg er det mer en sannhet med modifikasjoner! 


Forsvaret har opptakskrav for å komme inn på de ulike skole -og kurstilbudene, og det er noe som heter årlig fysisk hvor alle i utgangspunktet må løpe 3000m innen en hvis tid – avhengig av avdeling. Andre har spesielle tilpasninger for å klare kravet og noen ser for meg ut som de rett og slett aldri burde ha båret en uniform. 
Jeg opplever å møte noen av de «store gutta» med både store mager og spreng i skorta og tar meg selv i å lure på hvordan de havnet der…

Årlig fysisk er der for en grunn, hvis alle kommer seg gjennom, hva er da hensikten?

Jeg synes det er både riktig og viktig at Forsvaret i dag har en profil som viser at vi soldater er "mannen i gata"; det handler ikke om hvordan du ser ut, men om hva du har mellom øra!
Likevel mener jeg at vi grønnkledde er et ansikt utad, og da spesielt høyere offiserer. Vi har en plikt og et ansvar å vise at vi er tilliten verdig.
For meg er det mye stolthet i å bære den grønne (eller kakifargede) uniformen med flagget på skuldra, og det innebærer visse krav til min egen form og fasong! Jeg har ingen store muskler eller sixpack og jeg er også langt i fra så godt trent som jeg burde være, på tross av at jeg er innefor Forsvarets minstekrav!
Tid og motivasjon, kombinasjon av avslapning og trening er en vanskelig balansegang. I tillegg er det mye reising og kort tid hjemme, som gjør at tiden føles knapp og dyrebar!
For meg blir det lite trening fra mandag til torsdag når jeg er på jobb. Dårlig vær, lange dager og lang vei til treningsrommet virker hemmende på motivasjonen…
Løsningen har for meg i stedet blitt å komme meg mer ut hjemme! Lange gåturer, løpeturer som går fra A til B i stedet for rundturer som er lett å korte ned. Ski(!), både korte og lange turer, som trening og med full opp-pakning. Snart er det også tid for å blåse støv av sykkelen og la hjulene spinne mot tørr asfalt. Jeg kan nesten ikke vente!
Naturen er for meg svaret på å kunne kombinere avslapning og fysisk fostring!


Naturen som treningsarena - uansett årstid

Selv den vanlige "mannen i gata" må stille krav til seg selv...

Vivian J. S.



torsdag 5. april 2012

Det er ingen skam å snu...

Fjellvettreglene
  1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
  2. Meld fra hvor du går.
  3. Vis respekt for været og værmeldingen. 
  4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.
  5. Lytt til erfarne fjellfolk. 
  6. Bruk kart og kompass.
  7. Gå ikke alene.
  8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.


 
Pulken stappa og klar, sekken på ryggen og Noah var ikledd kløv. Endelig var vi klare for skitur, jeg, Thomas og min firbeinte bestevenn Noah :)


Full lasta pulk

Da vi startet var det strålende sol og ikke spesielt mye vind, pulken kjentes lett og humøret kunne ikke ha vært stort bedre! Noah bykset avgårde og var ivrig etter å hilse på både to- og firbeinte i løypa og pistret fortvilt når vi dro han med oss videre. Selv om det bare tok to sekunder før oppmerksomheten var rettet fremover igjen.

Så begynte bakkene å komme. Det skal sies at løypeski ikke er noe særlig egna, når du har 25kg + hengende bak deg i bakker som mer eller mindre går rett opp. På de bratteste stedene måtte jeg ta av meg skiene og gå bakken opp med hjelp av staver. En utfordring jeg ikke hadde forventet, men som er grei å ta med seg!


Mye vind i mot når vi kom opp...



Vi kom oss opp og terrenget begynte å flate ut litt mer. Med lettere terreng økte også vindstyrken og vi måtte ta på oss mer klær for å holde varmen. Noah fikk på seg sokker og så ut til å klare seg fint.
Vi tok en kjapp rast med litt mat, drikke og selvfølgelig kvikklunsj, men da vi startet igjen hadde Noah en merkelig oppførsel!
Han hoppa og bjeffa uten stans, prøvde å sette seg men spratt rundt igjen og slik fortsatte det.. Det tok lang tid før jeg innså hva som var i ferd med å skje, men det har seg slik at puddelen ikke har underpels.. og et understell som henger lett tilgjengelig for en bitende vind!

Tillitsfulle Noah i pulken

Noah skalv og ballene hans var langt kaldere enn hva de burde være...
Vi prøvde mange ting, ekstra ullsokker, hud mot hud og ble til slutt enige om å stoppe og sette Noah i vindposen (nonstopp multipose for hund). Noah ble roligere og la seg ned, men hvordan skulle vi nå forflytte oss?
Vi ønsket å komme halvveis før vi skulle kvelde, for det var meldt snø og dårlig sikt...
Vi tok Noah opp på pulken og prøvde å stroppe han fast, men løsningen var langt fra holdbar i mer enn noen få km. Det var både slitsomt å vanskelig å balansere pulken med en 22kg bevegelig hund oppå.


 Det var problematisk å holde pulken stødig, da Noah til stadighet prøvde å sette seg opp, så vi bestemte oss for å sette oss i vindposen (nød bivuakk). Vi stekte pølser på primusbrenneren til middag og koste oss virkelig! I mellomtiden økte snømengden og vinden og sikten forsvant sakte men sikkert. Avgjørelsen ble tatt, vi skulle bli værende der for natta.

Noah og Thomas steker pølsemiddag


 Selve natta gikk greit! Noah var utslitt og lå i soveposen uten å røre noe særlig på seg. Jeg var bekymra for han og sjekka han jevnlig, men fikk samme resultatet; en tørr og varm Noah som sov!
Selv delte vi, Thomas og jeg, et liggeunderlag og en jervenduk. Vi hadde med oss soveposer, men det var bare jeg som valgte å bruke den, da jeg slet med å få varme i bena. Temperaturen var rundt -10 og sterk vind, men vindposen gjorde at vi klarte å holde varmen natta gjennom og våknet ganske utvilt i femtiden på morgenen.

Jeg og Noah koser ved leggetid
 Det hadde snødd tett gjennom natta og det ble bare en kjapp frokost før vi var klar for ny start.
Jeg kjente godt på kroppen at jeg hadde våknet jevnt gjennom natta, mye pga bekymringene for Noah som tydelig bar preg av at han hadde vært sliten og kald. Også nå på morgenen...
Han fikk sokker, dekken og regndress og fikk gå løs, men det var tungt å gå i 20cm nysnø og umulig å finne løypa.
Vi prøvde oss med kart og kompass, men vi så ikke lenger enn en meter foran nesa på oss selv og fikk lide for at vi ikke hadde gjort et bedre forarbeid kvelden før(!).
Jeg kjente på usikkerheten over å ikke vite hvor vi skulle og ubehaget over å ha ansvaret for en hund som tydelig ikke hadde det på sitt beste.
Etter gjentatte forsøk på å finne veien over fjellet måtte vi ta det tunge valget --> Vi måtte snu!

Her sov vi (duken ligger bak pulken)


Noah godt påkledd!


Av hensyn til Noah var det helt klart et riktig og klokt valgt, han var min uendelige bekymring! Likevel kjentes det ut som et nederlag å "gi opp"! Vi hadde gledet oss stort til å komme opp og kunne se ned på den andre siden. Vi kunne ha ventet til det klarnet for så å finne veien over fjellet, men det kunne ta tid. Noe jeg følte vi ikke hadde...

Litt molefonken og matt snudde vi. Humøret steg raskt når vi begynte å komme tilbake på kjente veier og oppoverbakkene fra dagen før hadde blitt til nedoverbakker;)
Været var variabelt og skiftet stadig, men det føltes trygt å vite at om få timer var vi nede og jeg kunne gi hunden min det han trengte!

Vi gikk jevnt uten stopp, men det gikk ikke fort! Snøen klabbet under skia og jeg med pulken måtte virkelig stake for å få noe som helst gli i nedoverbakkene. Bare i de bratteste bakkene fikk jeg slappe litt av. Likevel var det herlig å kjenne at det bar nedover med oss og det ble lunere jo lenger ned vi kom.
Den hustrige vinden forsvant litt og ble byttet ut med omringende skog som gav ly der vi gikk.

Thomas på tur ned. Begynner å bli bedre sikt her! :)



En kvikklunsj ble delt mens vi gikk og plutselig var bilen der, varm og ventende.
Herlig! Jeg pakket Noah inn i et tykt ullpledd bak i bilen, mens vi lasta inn utstyret.
Vel hjemme fikk han en varm dusj og masse god mat og så ble noen timer på øyet for hele gjengen; Thomas og jeg på sofaen og Noah utstrakt på matta på gulvet.

Slitne, glade og klar for resten av påska


Turen PÅSKA 2012



mandag 2. april 2012

Norge på langs

Plutselig var påskeferien her!

Det er utrolig deilig med litt fri og avkobling fra en travel hverdag hvor tiden er helt min egen :)
Å jobbe i Forsvaret er utrolig givende, men det er ikke å legge under en stol at det til tider er krevende, og da er det ekstra godt med litt ferie! :)

På lørdag kjørte jeg og Thomas fra Trondheim på tur til Tromsø. Etter en kald natt i jervenduken og en tur opp i Narvik fjellet kom vi til slutt frem til Tromsø søndagskveld

Meg og min superhund like ved fjellheisen i Narkvik :)

I skrivende stund skal jeg begynne med siste del av planleggingen av morgensdagens skitur, med pulk og overnatting i Tromsø sin vakre natur.
Vi skal ta utgangspunkt i Snarbyeide og vil ende opp ved Tromsdalen. Turen i seg selv er 35 km men vi tenker å gjøre litt mer ut av den for å få til et ekstra døgn ute :)
Jeg gleder meg stort til å være "alene" på fjellet sammen med min kjære, Noah (hunden) og kjenne følelsen av frihet.


Gleden Noah viser på fjellet - gir meg mye!


Jeg har alltid hatt en uro i kroppen og har flyttet mye rundt på meg, men på fjellet finner jeg en ro jeg ikke har andre steder.
I sommer fikk jeg virkelig kjenne på denne følelsen da jeg og hunden min gikk på Galdhøpiggen og Besseggen sammen med min farmor. Jeg prøvde meg også på min første tur alene med telt og hund i Trollheimen. Dette var tre turer som alle vekket noe "ekstra" i meg og jeg forsto hvor viktig naturen faktisk er! Tre turer som alltid vil ligge spesielt nært hjerterota..

Friheten og gleden som jeg kjenner når jeg når en topp, har forsert et helt fjell eller bare klart meg alene (Noah er alltid med...) i villmarka er ubeskrivelig.
Til nå har det vært sommeren som har vært min "eneste mulighet", men etter at jeg begynte i Forsvaret har behovet for å flytte grenser økt betraktelig i trå med draget jeg har mot naturen.
Det er vanskelig å beskrive, for jeg har aldri kjent det behovet for å komme meg ut i naturen og teste nye grenser så sterkt før.

Jeg leker med tanken på å gå Norge på langs...
Det er en lang vei dit og mange grenser må brytes for å kunne nå målet, men utstyr er kjøpt inn og treningen begynner NÅ!

En kommer ingen steder uten et mål...

Vivian J. Skoglund

--> tips og triks tas i mot med stor takk!




Pulken min - fjellpulken







Anbefaler alle turglade å bli medlem, virkelig verd det :)