Det er rart hvordan dagen forsvinner, en etter en. Hvordan noen dager virker uendelig lange, mens andre dager er borte før du rekker å få tenkt deg om.
De første fem ukene har gått fort! Selv om 20. dager på tårnvakt natt ikke er det som får tiden til å "løpe fra deg", så har dagene fått "ben å gå på".
Men noe har endret "prosessen" litt.. Leave, ordet som brukes om soldatens ferie fra Afghanistan, får hjemlengselen til øke i noe grad.
Å være på flyplass-sikring og se kjæresten og gode kolleger reise hjem til Norge, uten å kunne si "hadet" skapte en merkelig følelse i meg.
En følelse blandet av vemod, missunnelse, glede på deres vegne og et snev av ensomhet...
Det er noe med det å se folk reise herfra. Vi lever i en egen boble, isolert fra omverden hvor vi ser de samme folka, løper den samme løypa og går i de samme klærne hver dag. Å se folk reise hjem skaper nok en spenning og forventning hos meg, til hvordan min egen leave/ferie vil bli...
Selv er det enda godt over en mnd til jeg skal forlate sanden og varmen til fordel for frodige Norge!
Jeg kan ikke nekte for at jeg gleder meg til å se familie og venner, grønn natur og kjenne den friske sjøen slå over bena når jeg vasser i fjæra med hunden min Noah.
Men for hver dag her nede blir også gleden større for å komme hjem, så enda venter jeg tolmodig på min tur! :)
Det er godt å lese bloggen din, og få litt innblikk i hvordan det er hos dere. En stor klem til deg, og lykke til :-)
SvarSlettHvis du treffer på sønnen min, Lian i FP Coy, tropp II, så vær så snill og hilse han og gi han en klem fra meg. :-)
Mvh Helen Lian
Hei Helen! :)
SlettTakk for en hyggelig tilbakemleding, det setter jeg stor pris på! :)
Lian treffer jeg vet du, vi er i samme lag og jeg har vært vognfører på samme bil som han mange ganger - så det skal nok la seg gjøre! ;)
Vivian
Jeg hørte klemmen var overlevert :-) Tusen takk til deg :-)
SlettHelen
Bare hyggelig Helen!
SlettDet er like hyggelig å overbringe en klem, som å få en :)
Du e flink, Vivian, stå på! :)
SvarSlettTakk for det Jone! :)
Slett