Sju timer venting, spill, filmlaging og jobbing med powerpointpresentasjon har fylt noe som fort kunne blitt sju meningsløse timer.
Å fly Hercules har jeg lært i de to siste dagene at betyr
mye venting…
Jeg har visst det ganske lenge, at vi skulle fly Hercules opp
til nord og mange har spurt meg om jeg ikke syntes det var spennende. «Neeei»,
jeg har egentlig ikke tenkt på det som noe annet enn en vanlig forflytning med
fly jeg. Det på tross av at jeg visste vi måtte sitte sideveis og at ørepropper blir utdelt når du kommer om bord.
Sikkerhetsbrosjyren blir ikke vist, men heller sendt rundt med en kort
forklaring fra sidemann som fikk høre det samme av sin sidemann…
Det er absolutt ingen vanlig flytur for min del! Å selv
være med på å laste inn bagasjen, skrive pårørende på en gul lapp du leverer på tur
inn i flyet og sitte sideveis, tett i tett med alle i avdelingen er ikke
hverdagskost.
På tross av en stigende kvalme pga. sideveis sittestilling og seter som minnet om hengekøyer,
føltes det både riktig og militært og en bitteliten stolthetsfølelse
kunne kjennes i magen.
Kanskje mest fordi dette er noe du ser på film, filmer om
soldater som hopper ut i fallskjerm eller blir fraktet ut i krigen for så å
lande rett i ilden. Herlig dramatisert og langt fra sannheten, men følelsen er
likevel tilstedeværende!
Jeg har flydd Hercules for aller første gang!
Vivian J. Skoglund
Litt uggen, men veldig bli! :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig om du legger igjen en hilsen eller kommentar :)