Historien bak bloggen...


Bloggen ble opprettet da jeg skulle reise til Afghansistan som vognfører i Force Protection i PRT 19/TSGF. Mye har endret seg siden den gang, og i år er jeg i gang med nye prosjekter. Fra august og ut desember skal bo i telt i Oslo marka, mens jeg fullfører mitt tredje og siste år på sykepleien.

tirsdag 13. mars 2012

Lillesøster

En gang var jeg den yngste i søskenflokken, helt til min bitte-lillesøster kom til verden for ni år siden.

Illustrasjonsbilde.
 Det å være attpåklatt byr nok på en del andre utfordringer enn det gjør for oss som har vokst opp i en jevnaldrendre søskenflokk.
Min lillesøster har ikke hatt en jevnaldrende søster eller bror å krangle med, gråte eller le sammen med. Men hun er heldig å ha søskenbarn og tantebarn i samme alder.
   Som attpåklatt bærer en også fordeler og ulemper av å være bortskjemt, fordi foreldre har gjerne bedre økonomi når de får barn i voksen alder.

Sandra nyter godt av å ha litt ekstra, men hun er på samme tid ei følsom og omtenksom lita  jente.
Som ikke er så lita alikavell....

Sandra vet at jeg skal reise til Afghanistan og har spurt om jeg kan bli skutt.. Hun har snakket mye om meg og det hun oppfatter at jeg skal gjøre i klassen og med lærerne. Hun viser tydelig bekymring for hun vet det er krig i Afghansistan....

For meg kom denne problemstillingen noe overraskende. Jeg hadde ganske enkelt ikke tenkt gjennom at dette påvirket henne også. Hvordan forklarer jeg min ni år gamle lillesøster at jeg skal reise i krig, bruken av våpen og at jeg i værstefall kan bli drept??
Hvor mye forstår hun? Hvor mye kan jeg si?

Det er ikke sikkert det er riktig av meg, men jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal lyve, men skjerme henne så langt det lar seg gjøre.
Nå på fredag skal jeg besøke henne på skolen og snakke med klassen hennes.
Jeg har snakket litt med feltpresten og fått reflektert litt over hvilke spørsmål jeg kan få og hvordan jeg skal besvare dem på en god måte.

Det er vanskelig, det er det ingen tvil om! Så om noen av mine lesere har noen innspill så blir jeg veldig takknemlig!! :)



3 kommentarer:

  1. Hei Vivian! Interessant å lese. Her kommer noen små anbefalinger... Barn liker ikke å bli lyvd til, de takler sannheten bedre enn du tror. Fortell om de du hjelper, hvorfor dere hjelper, og hvordan de opplever deres hjelp. Hva dine oppgaver er osv, og svar så ærlig men hold deg til pene forklaringer :) håper d hjelper noe :) lykke til!! Hilsen Marianne Kløvstad

    SvarSlett
  2. Jeg er enormt imponert over at du tar søstern din sine følelser såpass alvorlig og at du skal til klassen hennes og snakke om det du skal gjennomføre. Flott tiltak, pluss at du får en gylden anledning til å fortelle den oppvoksende generasjon (hvertfall noen av dem) om HVA som egentlig foregår i Afghanistan. You go girl, og lykke tel mæ alt du ska tel mæ! God tur :)

    SvarSlett
  3. Hei Marianne!
    Jeg er ganske opptatt av å ikke skulle lyve, verken for min lillesøster eller hennes klassekamerater :) Men den gyldende middelveien er vanskeligere enn hva jeg først tenkte! Jeg har fått mange gode tips og tar til meg alle, takk :)


    Hei Kari-Ann!
    Takk for for den hyggelige kommentaren! Veldig koselig:)
    Det er klart min lillesøsters følelser er viktig. Det tok meg desverre bare litt lenger tid å skjønne at hun også blir påvirket av mitt valg. Så håper jeg kan få gjort noe godt igjen ved å stille opp for henne og kanskje skape litt mer trygghet ved å informere :)
    Takk igjen!

    SvarSlett

Hyggelig om du legger igjen en hilsen eller kommentar :)