Refleksjon

Å skulle reise ut i "krig" innebærer at jeg reflekterer en del rundt det som skjer før, under og etter. Og en av de tingene jeg tenker mye på er hvordan jeg vil være når jeg kommer hjem! Jeg er forberedt på at jeg kommer hjem som en "annen Vivian" enn den jeg er i dag. Hva det innebærer vet jeg lite om.
Uansett hvor mye jeg forbereder meg vil jeg ikke kunne forutsi hvordan jeg faktisk vil reagere når jeg kommer ut, eller hjem igjen.
Jeg håper og tror jeg kommer hjem som en mer moden og reflektert Vivian, men at jeg fortsatt vil ha det samme gode humøret og ståpåviljen.

Det er en del fokus på psykisk helse for oss som reiser ut, og jeg kan ikke nekte for at jeg har vært innom tanken på at jeg kan ende opp med PTSD - posttraumatisk stress disorder (stress lidelse). En lidelse som kan oppstå etter en traumatisk hendelse, hvor den traumatiske hendelsen oppleves i flash-backs, ofte med påfølgende angst, store søvnproblemer og kroppslige vansker.


Det er ikke det at jeg forventer det, men jeg tenker at jeg vil være litt forberedt på at det kan være en viss sjanse. Selv om den er liten!
Jeg har også snakket litt med familie og samboer om tegn og signaler som kan tyde på PTSD.
Slik jeg har forstått det tar det ofte litt tid før personen med PTSD oppfatter selv at han eller hun er syk. Min mor som selv jobber i psykiatrien sier at jo tidligere behandlingen starter jo større sjanse er det for å bli raskere og 100% frisk igjen.
Dette tenker jeg er en viktig faktor for hvorfor det kan være greit å ha nevnt det for de nærmeste...




Jeg forventer jo å oppleve og kjenne frykten tett på kroppen, og det er greit! Fordi frykt er kroppens måte å signalisere at du er i livsfare og at du må gjøre noe. Jeg anser frykt å være livsnødvendig, selv om det lett medfører at en får tunnelsyn og at tankene raser avgårde og lager kaos! Det er vel kanskje akkurat derfor vi trener og driller (massiv overlæring) så mye i Forsvaret, for når det virkelig gjelder sitter lærdommen så godt i ryggraden at det går på refleks.
Det er som det ble sagt på sanitet nivå 3.kurset; " Drill redder liv, og minsker frykt"

Faktorer jeg føler er med på å sørge for at de fleste av oss kommer hjem uten psykiske skader er mange; å reise ut med realistiske forventninger og kunnskap, godt samhold/kameratskap og gode ledere, i tillegg til at vi soldater er godt drillet, i fysisk god form og godt forberedt
Noen av oss vil nok kunne oppleve å få en tyngre hverdag etterpå, men det er umulig å si på forhånd om noen vil ende opp med psykiske problemer...