Ved middagen i messa en dag den her uka, satt jeg sammen med en kollega som levende fortalte om sin opplevelse av det afghanske folket. Med gestikulerende hender og veltalende ansiktsuttryk fortalte han hvordan afghanere liker å snakke i bilder...
Det er utrolig inspirerende å snakke med mennesker som tydelig er fasinert og setter pris på det afghanske folket. Kanskje spesielt når det er så mye fokus på trussel, sikkerhet, fattigdom og kjønnsproblematikk er det spesielt godt å høre positivt om afghanistan og befolkningen!
Under prestens time ble det snakket om Afghanistan, etnisitet og religion.
Han hadde en slik sammenligning på Norge og Afghanistan:
I Norge snakker vi i "jeg-form" og er til og med
personlig kristen, vi er utrolig opptatt av å være individualister. Spør du derimot en afghaner om hans trosberetning vil han mest trolig svare "at selfølgelig er
vi troende muslimer".
I Norge har vi lover og regler å følge. Får vi en bot for feilparkering betaler vi den med den største selvfølge. Skjer det derimot en lignende sak i Afghanistan vil de involverte parter forhandle seg frem til en løsning over en kopp te...
For meg blir det en vekker når jeg får sett Norge og Afghanistan opp mot hverandre på denne måten. Selv om jeg er klar over at det er store ulikheter blir jeg likevel enda mer bevisst hvor ulikt vi faktisk lever.
Vi må ha forståelse for at vi er de fremmede! At denne væpnede konflikten ikke er vår, men at vi er der for å støtte ANA og ANP (afghanske hæren og det afghanske politiet)!
Afghanere har en helt annen kultur enn oss. Deres kultur er, som vår, skapt av mennesker og inkluderer alle sider av livet. Likevel har vi ulik oppvekst, verdier og tanker om livet. Det er gjennom vår oppvekst, familie og arv at vår kultur formes.
I Afghanistan lever det mange etniske grupper;
Tajikere som er den nest største gruppen med sine 27%. De snakker Dari og er i hovedsak Sunni Muslimer. Opprinnelig er de fra den nordvestlige delen av landet, men har gjennom tiden bosatt seg mer urbant og er i dag den største etninske gruppen i Kabul.
Hazara som betyr "de tusen", er 9% av befolkningen. Denne gruppen er i hovedsak Shia Muslimer og har sterke bånd til Iran. De snakker Dari og Hazara og holder til i sentrale deler av Afghanistan. Hazaraer har Mongolsk opprinnelse (Gjengis Khan) og er nederst på den sosiale rangstigen - den tradisjonelle underklassen. Og er på grunn av sin Iranske opprinnelse sett ned på av Pasthunere.
Usbekere utgjør 9% av befolkningen og utgjør flertallet nordvest i Afghanistan. Gruppen snakker Dari og Uzbek og er hovedsaklig Sunni Muslimer.
Usbekere har en utbredt skepsis til det pasthunske styret/sentralmakten og har en sterk politisk identitet.
Turkmenere utgjør bare 1% av befolkningen. På tross av at de er en liten etnisk gruppe har de en større innvirkning på afghansk økonomi som teppevevere. Det er denne gruppen som i all hovedsak vever de afghanske teppene.
Turkmenerene er i hovedsak Sunni Muslimer og snakker turkmensk og dari og er ofte tilsluttet usbekerene.
Pasthunere er med sine 42% en etnisk majoritet og har regjert i Afghansitan siden 1747 (med unntak av 1992-96). De fleste pashtunerne er bønder, mens noen er
handelsnomader. Pashto er språket deres.
Ghilzaiene er den største
pashtunske gruppen i Afghanistan og de holder til i sør og øst.
Viktig i pashtun-kulturen er begrepet
pashtunwali, som betyr
troskap mot en leveregel der heder er sentralt.
Sunnimuslimer og shiamuslimer - hva er forskjellen?
shia-
og sunnimuslimer har det meste felles; de deler
gudstro, Koranen, og troen på profeten Muhammad. De har samme normer og leveregler. Begge er "brødre og
søstre" i troen.
Men det er også noen forskjeller, akkurat som kristendommen har katolikker og protestanter er det i Islam sunni og shia.
Historiske hendelser - Shia og sunni er uenig i hvem som er den rettmessige "arvtaker" til å ta over da profeten
Muhammad døde.
Synet på islamsk ledelse - Shia tror på spirituelle ledere, utpekt og innsatt av Gud
(imamer), mens sunni lar samfunnet innsette lederne.
Synet på Gud - Sunni tillegger Gud materielle egenskaper, mens shia abstraherer Gud til en utenom-materiell kraft
Tolkningen av Islam - Sunni har begrenset behov for nye
personlige fortolkninger, prinsipielle nyvurderinger og forklaringer
(ijtihad).
I shia mener man Islam stadig må utvikles,
forklares og fortolkes, så prinsippet med ijtihad er en stadig
utfordring.
Rituelle forhold - Det er et par mindre forskjeller i selve bønnen og den rituelle
vasken før obligatorisk bønn.
Den obligatoriske bønnen (salaat) skal fremsies fem ganger daglig.
Shia slår sammen middagsbønn og ettermiddagsbønn, samt
kveldsbønn og nattbønn. De fremsier fem bønner, men lar det skje ved tre
anledninger (med belegg bl.a. i Koranen 11,114). Sunni gjør det samme
noen ganger.
Det finnes flere andre ulikheter, men dette er de punktene jeg velger å legge frem fordi jeg mener det gir et godt syn på hva forskjellene faktisk er mellom sunni og shia muslimer.