Tankeflyt...

Vi har skyteuke denne uka og har til nå hatt fokus på SIBO.
 SIBO - Strid i bebygd område
  - SIBO er dekkende for all form for strid i bebygd område, både angrep og forsvar.
Selv om vi trener mot  vakt og sikringsoppdrag, har vi likevel behov for å kunne håndtere både angrep og forsvar i begygd område.

Det å trene SIBO er kanskje noe av det mest spennende og utfordrendejeg har vært igjennom til nå! På samme tid som det gir en stor glede å kjenne at jeg mestrer mer for hver gjennomføring.
Det føles på mange måter feil å si at det er gøy(!), men det er det! Det handler i all hovedsak om mestring, men også mye om å skape seg økt trygghet.
Jo bedre jeg er på enkeltmannsferdigheter, jo større trygghet kan jeg tilføre laget mitt.. og slik fortsetter det; laget skaper trygghet for troppen osv.
Det er ingen tvil om at kunnskap gir trygghet!

Dagene i en skyteuke blir lange...
Og kroppen min har i løpet av uka gitt meg noen utfordringer. Mageknip og oppkast er ikke det du ønsker deg når du ser laget entre et hus under trening av SIBO.
      Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å være dødssliten når jeg kommer hjem. Også denne uken, og tenker på hvordan dette påvirker livet på hjemmefronten.
I fare for å tråkke noen på tærne, så tror jeg at det er mange i dagens samfunn som aldri har opplevd å være virkelig sliten! Og for mange kan det være vanskelig å forstå at en kan forandre atferd når skuldrene henger neppå knærne og kroppen kjennes ut som om den har fått juling...

Jeg for min del får kortere lunte når jeg er sliten! Noe jeg og min samboer har måttet prate en del om å finne løsninger på når jeg kommer hjem.
Det er ikke slik at den hjemme alltid skal måtte inngå kompromisser, men det krever mange ganger like mye av den hjemme som soldaten selv; som er meg i vårt tilfelle.

    For mange tror jeg at dette kan virke utrolig urettferdig, kanskje spesielt utenifra; at den hjemme må offre så mye for at den andre "halvdelen" skal få reise ut.
For vår del handler det om å "gi og ta".
Thomas har satset på sin militære karriere siden vi møttes, og jeg har fulgt han rundtom pga jobben hans. Til gjenngjeld fikk jeg full støtte tilbake når det endelig ble en åpning for meg.

Det er ingen "dans på røde roser", men vi finner lykken i å la hverandre følge drømmene våre!
Så får vi heller håndtere avstand, kort lunte med litt mer omsorg for motparten :)

Thomas & meg (bildet er tatt på temafest)