Klatring

For en god tid tilbake skrev jeg om trening og det å skulle kombinere hverdagen med alt som skjer.
I den siste tiden har det vært tungt å få til en god rutine på trening, egentid og sosialisering!
Med sene kvelder, sykdom og skyteuke går på en måte de litt skrantende rutinene opp i røyk og det har blitt lite trening.

Det er greit å være syk, for all del! Da må en jo hvile for å bli fort frisk igjen :)
Og skyteuka, ja det innebærer fra morgen til sengetid.
Men nå, på IVECO-kurs, da burde jo ting begynne å komme i orden igjen?!
Men neida, er masse gode unnskyldninger her også¨; må lese, er trøtt, er på en ukjent plass, har ikke brodder for å jogge ute, mangler svømmetøy.. jadda, de kommer som på en lang snor! ;)

Klatring folkens, det er svaret!
Det er sosialt, for en må gjerne være to (ihvertfall i starten), det er utrolig god trening og ikke minst; det er gøy!
Jeg begynte å klatre litt på kveldstid på Ørland for noen uker siden, og har virkelig kost meg. Så da jeg fant ut at det var klatrevegg her på Rena også, ja det ble ting satt i sving for å få gjennomført en time i veggen.

En kompis fra "gamledager" jobber her og var så snill å bli med meg for å klatre i dag.
Da vi kom til veggen fant vi ut at tauene som skulle henge i veggen var revet ned, noe som innebar mye knot!!
*ler litt*. Selv om jeg elsker å klatre har jeg litt høydeskrekk og liker å vite at sikringen er i orden...
Uten tau er det derimot ingen sikring, noe som gjorde de 6-8m. (usikker på høyde) uten tau litt heftig!
Men jeg klarte det! Opp på toppen, over med tauet og ned gikk det.
Der på bakken sto det plutselig ei litt stolt (om enn dumdristig) Vivian på bakken igjen.

Jeg har storkost meg i dag, og kjenner med et lite smil om munnen at armer og bein er litt ømme!

Klatreveggen på Rena

God Natt! :)