Hauktjern

Da er første natta over og jeg ligger på et svalberg nede ved vannet og nyter sola. Jeg valgte å starte rolig, gå kort og heller få en god start på den lange oppdagelsesferden min. Starten gikk fra parkeringen ved østmarkssetra langs merket DNT sti. På den korte turen inn, fikk jeg testet en sekk som var i tyngste laget og funnet ut at de nye skoene gjør jobben. Teltplassen sto omtrent klar og ventet. Det er fordelen med å være på et sted hvor du slett ikke er alene om å benytte området. Å sette opp teltet gikk fort, tunneltelt er virkelig enkelt å sette opp. Jeg rakk nesten ikke å få utstyret inn i teltet, fører magen rumlet. Jeg tok meg selv i å smile! Gleden av å skulle lage mat ute i naturen er stor. Med laksesalat toppet med honning ristede nøtter og deilig rødvin i turkoppen var kvelden komplett.

Pakkeliste for telttur, sommer

Jeg sitter her, litt på kanten av stolen når jeg nå skriver. I dag skjer det! Etter en uke med kveldsjobbing valgte jeg å sove ut i dag, slik at jeg er opplagt for de neste dagene. Åååh, som jeg gleder meg. Jeg har alle kartene klar og listene begynner å bli komplette. Siden jeg skal leve som normalt, med skole og jobb har jeg mulighet til å gjøre utbedringer underveis. Jeg er forberedt på å prøve og feile, slik at jeg utvikler gode teltrutiner. Nå er det listeskriving på høyt nivå. Jeg er avhengig av disse listene mine, slik at jeg kan krysse av etterhvert som jeg pakker. Da unngår jeg å glemme noe (med mindre det ikke sto på listen...). Her er hva som står på mine lister før jeg flytter ut i marka. Har du tips? kommenter gjerne. 

Tenk, de neste seks månedene blir Østmarka mitt hjem!

 


PAKKELISTE - Fra hus til telt

• Telt med + plugger og teltstenger   (er det lenge siden du har brukt det, sett det opp før du drar)
• Sovepose  (en som tåler ned mot 0, det blir kaldt om nettene selv om sommeren)
• Liggeunderlag
• Kokesett og brennstoff    (jeg bruker primus på gass denne turen)
• Mat    (planlegg måltidene. går du alene kan mat som realturmat spare deg for mye vekt. Husk krydder!)
• Kopp
• Fat og bestikk (event. spork)

Ta på:

• Undertøy i ull -gjerne (t-shirt + ) tynn genser     (Ull passer til alle årstider og holder deg varm selv når du er våt)
• Ullsokker    (høye nok)
• Turbukse     (vindtett)
• Jakke m/hette    (vind og gjerne vannavstøtenede/tett)
• Fjellstøvler/sko

Ta med:

• Lue
• Ull- og evt. vindvotter
• Tykk jakke i ull eller fleece   (anbefaler plagg med glidelås så du lettere kan lufte om du blir varm)
• Ekstra klesskift i ull
• Shorts
• Førstehjelpssaker    (se tips nederst på siden)
• Sokke -og undertøyskift
• Toalettsaker og lite håndkle (tørrshampo gjør seg godt på korte turer)
• Toalettpapir  (firstprice har lommetørklær i familypack, disse er lette å ha i bukselomma)
• Solbriller + solkrem
• Myggspray og myggnetting!
• Kart, kompass og kartmappe
• Kniv (jeg er veldig glad i multitool, men har også med en større kniv)
• Fyrstikker eller lighter (i pose)
• Hodelykt
• Ekstra batterier til lykt (i pose)
• Drikkeflaske
• Lommebok (penger kan være kjekt å ha om en skal innom hytter eller lignende)
• Mobil + event. ekstern lader til mobil  

For de litt lengre turene

• Joggesko (er kjekt å ha med når du skal på lengre turer)
• Bio-vask (til håndvask av klær)
• Sammenleggbar vaskebalje (til klesvask)

Førstehjelpsutstyr

Min opplevelse er at disse ferdigpakkene er ufulstendige og kostbare. Kjøp heller det du trenger og pakk det i en toalettmappe e.l.

Vanligste skader på tur er gjerne gnagsår, forstuing/vridning (RICE-prinsippet) og kuttskader.

Dette er hva jeg tar med meg: 

- Sportsteip

- Enkeltmannspakke

- Fucidinsalve 

- Ispose

- Støttebandasje

- Plaster

Antall må vurderes ut i fra antall persjoner og dager på tur 

Jeg har med tre kart, et oversiktskart, et kart i målestokk 50 000 og et kart i 25 000

Jeg legger frem utstyret på gulvet og krysser av mens jeg pakker i sekken

Sjekk også DNT sine pakkelister



 

Hvordan velge riktig telt

Jeg begynte tidlig å tenke på hva jeg ønsket i et telt. Min erfaring er fra overnattingsturer i 
sommerhalvåret, hvor et helt enkelt tunneltelt har gjort susen. Utover det har jeg stortsett 
sovet i telt i militær sammenheng og jeg kan vel si det slik at et 8-manns lagstelt gjør seg ikke 
på ryggen. Så da var det bare å invistere i et nytt telt. Først måtte jeg finne ut hvilken type telt 
jeg ønsket. Det finnes i hovedsak to typer telt, kuppeltelt og tunneltelt.

Kuppeltelt
I et kuppeltelt krysser stengene hverandre, dette medfører at teltet tåler mer vind fra siden. 
Teltet er selvstående og enkelt å sette opp, selv på vanskelig underlag. Duken er lett å 
stramme som igjen gir god arealutnyttelse i teltet. Det er god høyde i innerteltet og den 
avrunde formen gjør at snø og vann lettere renner av duken. Kuppelteltet er velegnet til vinteren. 
Ulempen er at kuppeltelt ofte har lite eller ikke noe fortelt samtidig som det er noe mer 
komplisert å sette opp, enn et standar tunneltelt.

Tunneltelt
I et tunneltelt krysser ikke stengene hverandre, men har langsgående buer. Det er raskt og 
enkelt å sette opp og har lav vekt i forhold til størrelse. Mange av tunnelteltene har praktiske 
fortelt som gir plass for mer oppbevaring utenfor innerteltet. Ofte er denne telttypen også 
mindre i volum og vekt. Ulempene vedvalg av tunneltelt er at det krever god bardunering mot 
vær og vindt, da det tåler mindre vind inn mot siden. Det er lavere takhøyde og det tåler mindre 
press på duken, som ved eksempelvis snø.

Mine ønsker til teltet

• Jeg vil ha takhøyde så jeg kan sitte oppreist eller på kne (kuppeltelt)

• Jeg ønsker et telt som er lett å sette opp (tunneltelt)

• Jeg vil ha muligheten til å lage mat og oppbevare utstyr i yttertelt  (tunneltelt)

• Jeg vil ha et telt som tåler litt vær og vind (kuppeltelt) 

Andre ting

• jeg skal sove ute sommer, høst og vinter (4-sesongstelt, tåler vinteren)
• jeg er en person, men skal bo ute også vinteren så jeg trenger litt plass  (2-mannstelt)

Etter å ha snakket med en ansatt ved sportsnett bestemte jeg meg for å gå for tunneltelt. 
Siden jeg skal bo i Oslomarka må jeg forflytte meg en god del. Og da vil jeg sette pris på å ha 
et raskt og enkelt telt å sette opp. I tillegg kan tunnelteltet "deles i to" for så å legges på pulken 
(vintertid), slik at jeg sparer enda mer tid på oppsetting. I tillegg ønsker jeg å kunne oppbevare 
utstyr i yttertelt og også ha en plass å lage mat litt i le. Jeg har også vurdert å ha med hund og 
da er det fint med yttertelt hvor hunden kan sove. Siden jeg skal bo i marka vil heller 
ikke vær og vind være det største problemet og fant så gode fordeler i tunnelteltet at jeg 
bestemte meg for det. 

Det finnes mange bra merker. Etter å ha hørt meg rundt er det Hilleberg som oftest blir anbefalt 
og som har gjort det best i tester.  Men også Helsport, Exped og en god del andre leverandører 
har gode telt. Selv lot jeg lommeboka være med å bestemme litt, og gikk ned noen lapper fra 
Hilleberg sitt Kaitum GT2 og endte opp med Exped Andromeda 2 Extrem

Teltet kjennetegnes ved det romslige forteltet, og god plass i innerteltet - 130 cm bredde, 
lengden på 225 cm. Døren på siden er stor og ytterteltet kan rulles opp i bakkant for økt 
ventilasjon. Over døren er det et dreneringssystem slik at det ikke renner vann inn selv om 
døren er åpen. Teltet er også selvstående. Samt at innerteltet kan slås opp separat og kan 
løsnes fra ytterteltet også etter at det er slått opp og trekkes bakover dersom jeg ønsker bedre 
plass i forteltet.

Fakta:

- Personer: 2

- Vekt komplett: 3,7 kg 

- Størrelse pakket: 42 x 20 cm 

- Farger: Terracotta rød, grønn

Nyttige artikler når du skal velge telt 

UT 

Fjellsport
 

Oslo Sommerpark

I et krampaktig forsøk på å få noe ut av den siste feriedagen, ble det bråbestemt at vi skulle til klatreparken på Tryvann.  Med turbuksa på, gode joggesko og regnjakke dro vi avgårde. I lufta var det klare tegn til regn, men motivasjonen for å få en bra dag var likevel svært høy. Vi har vel alle vokst opp med sitatet "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" ?!


Vi kom inn i lokalet på Oslo Sommerpark og ble tatt i mot av en trivelig dame. Deretter var det innlogging på skjerm og utdeling av utstyr. Siden været ikke smilte i Oslo i dag var vi få folk og fikk derfor en rask sikkerhetsgjennomgang med instruktør. Deretter bar det ut i løypa. Vi startet med lyseblå løype, denne byr på utfordringer men er likevel mest morro. Løypene er gradert med farger og høydekrav, dette gjør det enkelt å finne løypen som passer for seg og sine når en er i parken. Det er skilt og forklaring på hindrene og instruktørene er alltid like ved. Så sikkerheten er det ingenting i veien med. Etter å ha fått varmet opp i lyseblå løype gikk vi over til blå løype. "Tor med Hammeren" bød på betydelig flere utfordringer. Den er høyere over bakken, har høyere vanskelighetsgrad på hindrene og hvert enkelt hinder er lengre og tar derfor lengre tid og er tyngre å forsere.

Etter to runder så vi behovet for energipåfyll og gikk til vaffelbua. Kiosken på stedet har overraskende greie priser og vi ble gode og mette for 50kr hver. I tillegg er det muligheter for å sette seg ned å hvile på innsiden av en stor lavvo. Noe som passet fint i duskregnet i dag.

Etter pausen løp vi gjennom "Frigg", lyseblå løype nummer to. Denne gikk utrolig lett, da den var en forenkla utgave av "Tor med Hammeren". Ville kanskje tatt disse i motsatt rekkefølge ved en annen anledning.

Siden denne løypen gikk så lett, følte vi oss modige nok til å prøve den røde "Brage". Med godt mot klatret vi opp i høyden og etter de to første hindrene klarte jeg så fint å si "denne var jo ikke mye verre enn den blå løypa". De ordene fikk jeg virkelig lov å svelge i meg igjen, for rett etterpå kom det flere utfordringer som gjorde at både kropp og sjel fikk jobbe. Balansering på 18m høyde, slenge seg med tau inn i et nett er noe av det denne løypa byr på.


Jeg kan virkelig anbefale en tur i klatreparken, det er utrolig morro, utfordrende og du kjenner det i kroppen i ettertid. LEK for liten og stor!




En liten illustrasjonsvideo:

Valg av Sovepose

Nå har jeg kjøpt meg soverpose! :D

WOW! føles mye mer realistisk nå! Som jeg gleder meg til å krølle meg ned i posen for første gang - en uke igjen...

Å velge sovepose var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Ikke følte jeg meg spesielt lur heller, der jeg løp rundt å prøvelå en haug med soveposer på ulike butikkgulv. En av de ansatte i den ene butikken mente det måtte holde at jeg prøvde å stå inne i posen, så han slapp å legge den på gulvet. Endte likevel opp på gulvet, etter at det ble foreslått å finne frem liggeunderlag. Det er viktig å prøveligge posen ordentlig. Søvn er tross alt en svært viktig del av turopplevelsen og teltlivet. I forkant hadde jeg lest litt og tatt noen valg i forhold til hva jeg ønsket i en sovepose. Det er mange ulike typer å velge i, som påvirker vekt, komfort og pris.

Kunstfiber eller dunpose?


Dun isolerer svært godt i forhold til vekten, den er lett å komprimere og er langt mer komfortabel. I tillegg har den lengre levetid enn kunstfiber. MEN, dun kan kollapse om posen blir våt og dunposen er litt dyrere enn kunstfiber.

Kunstfiber passer fint om du skal overnatte i veldig fuktig klima. Kunstfiber er billigere enn dun, veier mer og er vanskeligere å komprimere.

Jeg valgte dunpose, på grunn av komfort og vekt.

Dunkvalitet


Måles i Fill Power. Jo høyere fillpower, jo bedre er kvaliteten på dunen. Bedre dunkvalitet isolerer bedre, og derfor kreves det mindre dun. Høy fillpower er kostbart og gir totalt lavere vekt for samme isolasjon.


Jeg har valgt en sovepose med fillpower 650, mye sovepose for pengene og under 2kg i vekt. 

Temperatur


Det er litt ulikt hvordan temperaturen til soveposen presenteres, ofte står den med eksempelvis: 

+22/+4/-1/-18 (Upper limit/comfort/lower limit/extreme).
+22, (upper limit) = Øvre grensen. Her vil du være komfortabel med armene på utsiden av soveposen, og glidelåsen åpnet. 

+4, (comfort) = Nedre temperaturgrense en kan sove komfortabelt som kvinne.   

-1 (lower limit) = Nedre temperaturgrense, herre. 

-18 (extreme) = Under ekstreme forhold kan en kvinne i teorien overleve i denne temperaturen. 


Velg sovepose ut i fra comfort/lower limit temperaturen. 

Jeg valgte å ha en sovepose som er noe varmere enn hva jeg forventer av kulde. Siden jeg skal bo ute i 6mnd vil jeg heller ha flere netter med åpen pose enn netter hvor jeg fryser. 




MARMOT OURAY ble mitt valg. Dette er en sovepose for damer, denne er litt bredere over hoftene og noe smalere over skuldrene. Det siste for å unngå luftlommer som gjør det vanskeligere å få varmen i posen. I tillegg har den glidelås som går nesten helt ned, slik at jeg får godt med luft inn på de litt varmere dagene. Glidelåsen kan dras opp både fra inn og utside, hetten er romslig og det er en kuldekrage som kan snurpes på de kaldeste dagene.



Steder å handle sovepose:


Sportsnett 

Jeg anbefaler å gå innom butikken. Har alltid fått god hjelp her og fikk det denne gangen også. Både med valg av sovepose, telt og liggeunderlag. De ansatte kan hva de snakker om og kommer ofte med færre, men bedre alternativ til ditt behov, noe som gjør det trygt å enkelt å velge. 

Oslosportslager

Får ofte god hjelp her, men det er litt avhengig av hvem som er på jobb. Mye bra utstyr å velge i. 

Andre steder kan være XXL, Norwegian Outlet Vestby, Intersport, Gsport mfl.

Gode linker når du skal velge sovepose: 


Fjellsport

Friluftsnett

Best i Test.nu

Besseggen

Å dra til Gjende for å gå Besseggen var en impuls på tur hjem fra Trøndelag, det var noe som manglet... Ferie er ikke ferie uten en ordentlig fjelltur, ihvertfall ikke for meg. Det er noe med den følelsen av å bestige noe, se natur som bilder ikke klarer å fange. 

Kjøreturen nedover er som kjøreturer flest, langdryge. Men i 21tiden kom vi frem til Gjendesheim som er en av DNT (turistforeningens) sine hytter. Et fantastisk tilskudd til tur-Norge. Her kan du komme å sove uansett. På denne tiden av året er det høy sesong, men med telt og sovesaler er problemet løst! Gjendesheim tar i mot alle som trenger et sted å sove. Billig er det også. Vel ute i teltet fant jeg det som en ny opplevelse å sove på madrass med dyne i et kuppeltelt, men sovnet nesten så fort som hodet traff puta. 

Lyden av regn som traff teltduken var det jeg våknet til. Men når jeg dro til side glidelåsen og titta ut ble jeg møtt av sol, regnbue og en ubeskrivelig utsikt. Jeg kjente meg gira! I dag var målet å komme seg over Besseggen på under 5timer. På kroppen hadde jeg løpetights (jeg sverger til 2XU, er hellig overbevist om at kompresjonen har STOOOR effekt...!!), terreng løpesko (Salomon Speedcross 3 ) og singlett. I sekken kjørte jeg 3liter vann i cammelback (vannsekk), ulltrøye, løpejakke i gortex og pannebånd. Temperaturen når vi dro var ca 12-15grader og da virka det litt kjølig, men så fort vi var i gang var det bare deilig! 

Båten fra Gjendesheim til Memrubu er for mange et naturlig valg. Det var det også for oss. Men her lønner det seg å være tidlig ute! Vi kom 30min før tiden, men da var båten allerede full. Så først en time senere var vi på tur over vannet.

Oppstigningen starter så fort du er kommet av båten. Og med litt høy gangfart svir denne godt. Vi brukte ca 40min med rask gange til den første toppen. Og her er det viktig å stoppe å nyte utsikten! Det er på denne siden av eggen at du virkelig får festet noen fantastiske bilder på netthinnen.
Turen mot eggen går litt opp og ned og det er mange "luretopper", men disse er fine å bruke som motivasjon underveis! Jeg for min del konkurrerer om å komme først på toppene, men "glemmer" å fortelle motstanderne mine det. Ganske hensiktsmessig når en har et stort behov for å vinne...

Det høyeste punktet kommer når du har passert selve eggen, og derfra er det "motorvei". Med lett steinette terreng er det greit å løpe og framside lår kan fint få kjørt seg ned fra toppen. Det fikk mine i aller høyeste grad. Men med en tid på 3timer og 40min og is til å feire med, fikk låra bare gråte!

kanskje blir det 3timer til neste år....?! ;)

Tilbake i Norge

Jeg har lenge tenkt på å skulle skrive etter at jeg kom hjem.
Tiden i Afghanistan ble ikke som forventet og når leiren i Meymaneh ble rigget ned og internetten forsvant, nådde bloggingen en ende.
I Mez ble dagene lange og det føltes ikke meningsfylt å skrive om vask og vedlikehold...

Så kom jeg jo til slutt hjem.
På alle leavene hadde jeg mye energi og ork (på tross av sykdom) til å gjøre og rekke det meste. Så da jeg kom hjem og endte med å nesten bare ville sove fikk jeg meg en overraskelse!
De to første døgnene sov jeg 14.timer(!) x2 og hadde null energi til å "ta tak i hverdagen".
Jeg syntes det var tungt å komme hjem og skulle ta tak i livet mitt igjen.
Likevel valgte jeg å hoppe over museskrittene og gikk igang med flytting uka etter...
Fra Levanger til Oslo bars det med flyttelass, og mens min kjære var på mellomlanding organiserte jeg det som var blitt mitt (vårt) nye hjem!
Kan ikke nekte for at å hive seg rundt med så store omveltninger kanskje ikke er det lureste, men det går seg til det og ;)

Jeg savner tiden i Afghanistan og hadde muligheten bydd seg hadde jeg nok takket ja. Men nå gleder jeg meg til 3.uker i Australia sammen med Kent Roger :D

Nyttårsaften i Sydney!!

*Lykke*

Sydney

Takk for denne gang - Sees snart!

Det er natt nå. Jeg vet jeg burde ha funnet senga for lengst(!), men det er noe deilig befriende ved å sitte oppe. Jeg er helt alene, alle i huset sover og i stua er det ikke en lyd annet en summingen fra PC ’n. 

Etter 3mnd i Afghanistan nyter jeg den siste dagen alene, før det bærer ned til fellesrom, fellesdusj og matsal med ferdig servert mat. 

Jeg gleder meg til å komme ned igjen! 

Det blir utrolig godt å komme i gang med «hverdagen», jobb, trening og rutiner. Selv om deler av turnusen vår er slitsom er det noe avslappende ved å ha rutiner. Her hjemme flyter dagene og nettene mer eller mindre inn i hverandre. 

Jeg har vært så heldig at jeg har vært kraftig forkjølt halvparten av tiden hjemme. Ikke akkurat overraskende… Jeg har ikke så mange sykedager, for jeg pleier so regel å få det i helger og ferier. 

Det kommer når jeg slapper av og i dette tilfellet hjalp nok klimaforskjellene litt på også ;) Det skal likevel sies at min søsters pleie og oppvarting hadde nok ikke målt seg med noen døgn i en isolatkontainer nede i sandkassa, så jeg kan ikke klage! 

Når jeg kommer ned igjen vil jeg nok bare minnes glade solskinnsdager med gode venner i Oslo, tur og trening med Noah og kosetiden med familien. Forkjølelse, lite trening og gråværsdager kommer til å være glemt om kort tid! 

Takk for denne gang – sees snart igjen!

Bytte av lag - 2Charlie

Det mangler et viktig lagsmedlem her, men Ingrid (til venstre for meg) tok plassen hans for bildets skyld! :)

Å dele nyheter gjennom bloggen har blitt en utfordring. Nett tilgangen der nede er langt fra hva den er her hjemme og både opplasting av bilder og nye innlegg har tidvis vært et «prakk».

Så bedre sent enn aldri; jeg har byttet lag og er nå en del av 2Charlie (for de som skulle kjenne til noen der!?). Selv føler jeg at overgangen har vært lett! Gutta er lette å komme overens med og både min nye lagfører og nestlagfører er dyktige i hva de gjør.
2Charlie trengte en vognfører, så da var jeg den heldige som fikk stillingen fordi mitt tidligere lag allerede hadde flere vognførere å ta av :)

Jeg kjenner de nye lagsmedlemmene dårligere enn hva jeg gjorde med de jeg jobbet sammen med tidligere, men jeg er minst like komfortabel! Det er litt godt å få muligheten til og «starte på nytt» her nede.

Jeg ser på det som en mulighet til å utvikle meg selv mer, både som soldat og person. 
Uansett hvem jeg jobber sammen med må vi finne vår egen balanse, eller rytme som passer oss. Så det å bytte lag vil gi meg enda større erfaring rundt samarbeid med ulike individer. Vi er trent for å gjøre de samme oppgavene og selv om noe har vært ulikt har vi løst det på en god måte; jeg er veldig fornøyd! :)

Eselet min gode venn i Afghanistan

Det er lenger om lengst siden sist jeg fikk skrevet noe,
nettet i Afghanistan gjør det ganske enkelt vanskelig å få gjennomført noe bloggskriving.
Har i stedet skrevet en del på ark og skal få posta noe når jeg nå er hjemme en tur.

Det er mye som er nytt, bant annet har jeg bytta lag, ting endrer seg stadig i leiren pga flyttingen og Ramadan er over.
Skal komme tilbake til dette senere! :)
I dag skal jeg bare vise noen bilder av to flotte gutter/esler som gjør hverdagen min mye kosligere enn om de ikke var her!

Meg og yndlingen med et alt for vanskelig navn ;)

Eieren til eselet er en herlig gladgutt og veldig tolmodig med mine sprellopper

Dette er en eselhingst med navnet Schei (usikker på skrivemåte )

Han var først litt skeptisk til hun "kosedama"

Men ble fort vant :)

Som kvinnelig soldat i Afghanistan

Som kvinnelig soldat hjemme i Norge, er det mest yngre barn og eldre som er nysgjerrige og viser ekstra interesse for oss jentene kledd i uniform.

Her nede har jeg fått oppleve noe nytt; andre soldaters interesse!
Her om dagen opplevde jeg å bli spurt om å få bli tatt bilder av når jeg sto med full utrustning, både av sivilarbeidere i camp og soldater fra andre nasjoner. En litt spesiell, men morsom opplevelse å ha noen som vil «pose» og bli tatt bilder av sammen med «lille meg».


De er jo ikke ukjent med kvinner i Forsvaret selv, så helt hva som er årsaken vet jeg ikke. Kanskje er det ikke så vanlig at damer løper rundt med alt utstyret på kropp. Uansett ble det en utrolig trivelig dag, hvor jeg kom i snakk med mange nye mennesker! :)



*kjendis Vivian* ;)


Bildet av meg som titter utover det vakre landskapet i Metmaneh finner du HER

Vann i Afghanistan er en mangelvare…

Da sier det vel seg selv at det å skulle få oppleve å bade her nede slett ikke er hverdagskost! Så da jeg i nærmere 40 varmegrader kom bak i kennelen og fant en badende Halveis (navnet på en av våre firbeinte arbeidskollegaer), klarte jeg ikke å dy meg; « får jeg lov??»


Og da tålmodige Ingrid gav meg sitt ja tok det ikke lange stunda før jeg bare sto der i sportstopp og boxer – klar for sommerens første bad.

Med et plask var jeg i bassenget sammen med en glad og leken hund og borte var alle tankene på det skittene vannet jeg faktisk badet i.


For hundenes basseng er som en skulle forvente; møkkete(!), fylt med hår og med en noe mindre frisk duft som kommer av at det ikke byttes vann ofte nok.

Likevel fant jeg og Halveis stor glede i det å bade sammen og med en deilig dusj og skrubb i etterkant får jeg vel satse på at jeg slapp «billig» unna noe helseproblematikk ;)


Se bilder fra badeseansen HER

Omsorgen for dyr - En dag i gaten

Du vet du er ei ordentlig hestejente, når du tar deg selv i å trekke inn lukta av eselet til en av arbeiderne i leiren. Lukta av "hest" blandet med frisk luft og gress kan bare forståes av en ordentlig heste/dyreelsker ;)
Bare det å få leie rundt på det, ri på eselet eller klø det bak øret, gir en deilig følelse...

Det å være med og gi omsorg for dyr koster så lite, men gir så utolig mye tilbake! :)

Som heste -og hundejente er lengselen etter å bare "være" med dyr veldig stor! Noe våre tolmodige hundeførere har fått merket mye til. Det har blitt mye mas om å "få være med", både på lufting, bading og det å se hunden i arbeid. Heldigvis er disse hundeførerene våre lidenskaplig opptatt i jobben sin, så de forteller gjerne om hunden(e) sin(e), jobben og treninga de legger til grunn for det gode sammarbeidet med hunden! Selv sluker jeg til meg informasjon og deler bildedlig om min egen fantastiske Noah... ;)

...
Når vi står i gaten jobber vi tett opp mot flere personer med mange ulike oppgaver her på leiren. Vi tuller og ler mye og har en veldig god tone, både med hundeførerne, våre egne som farter inn og ut av leiren og de afghanske arbeiderne. De sistnevnte gir mye av seg selv! De lærer gjerne bort språket sitt og er interessert i å lære noe om vårt land og kulturog i dag har jeg til og med fått lov å ri esel hele tre ganger!
Ikke rart vi bli glade i disse gla-gutta! :)

Nei, livet i gaten er (på godt militært språk) God stemning!

Vivian


pst: skal foresten prøve å fikse noen bilder snart. har fått tatt en masse med disse flotte eselgutta (hingster) "våre" :)

Leave "soldatens ferie"

Det er rart hvordan dagen forsvinner, en etter en. Hvordan noen dager virker uendelig lange, mens andre dager er borte før du rekker å få tenkt deg om.


De første fem ukene har gått fort! Selv om 20. dager på tårnvakt natt ikke er det som får tiden til å "løpe fra deg", så har dagene fått "ben å gå på".
Men noe har endret "prosessen" litt.. Leave, ordet som brukes om soldatens ferie fra Afghanistan, får hjemlengselen til øke i noe grad.

Å være på flyplass-sikring og se kjæresten og gode kolleger reise hjem til Norge, uten å kunne si "hadet" skapte en merkelig følelse i meg.
En følelse blandet av vemod, missunnelse, glede på deres vegne og et snev av ensomhet...
Det er noe med det å se folk reise herfra. Vi lever i en egen boble, isolert fra omverden hvor vi ser de samme folka, løper den samme løypa og går i de samme klærne hver dag. Å se folk reise hjem skaper nok en spenning og forventning hos meg, til hvordan min egen leave/ferie vil bli...

Selv er det enda godt over en mnd til jeg skal forlate sanden og varmen til fordel for frodige Norge!
Jeg kan ikke nekte for at jeg gleder meg til å se familie og venner, grønn natur og kjenne den friske sjøen slå over bena når jeg vasser i fjæra med hunden min Noah.
Men for hver dag her nede blir også gleden større for å komme hjem, så enda venter jeg tolmodig på min tur! :)

En mnd i Afghanistan

Tenk at jeg har vært i Afghanistan i over en mnd, det føles ikke sånn i det hele tatt. Tiden på Setermoen kjennes både fjernt og nært på samme tid, men det er mer enn 2mnd siden...

Når jeg først kom ned hit til Meymaneh var alt spennende! Forholdene i camp, det Afghanske folket, markedet vi har tilgjengelig inne i camp - ja alt!
Likevel har det ikke tatt lange tiden før ting har begynt å å bli normalen. Arbeidsoppgavene blir en rutine (med fokus på å gjøre en god jobb!), å se afghanere er ikke noe mindre vanlig enn å se folk i uniform.

Jeg har det veldig bra her nede! Vi blir godt i varetatt med all velferden og ting begynner å falle på plass og tiden går overraskende fort! Vi her nede har ikke fridager, vi er på jobb 24/7, selv om noen dager er latere enn andre. Det gjør det tidvis vanskelig å holde styr på dag og dato og vips har det gått ei uke før jeg får ringt hjem!

Så er spørsmålet; når jeg først ringer hjem, hva skal jeg snakke om? jeg gjør jo det samme store deler av tiden og når jeg ikke ser spenningen i det så vet jeg ikke hva jeg skal fortelle. Og kanskje er det litt slik for de der hjemme og?! Det skal sies at jeg setter uendelig stor pris på å høre om hverdagen der hjemme, alle de små tingene gjører at jeg får tatt en liten del i familiens og vennenes hverdag! :)
Så om samtalene blir korte og med lite innhold, så er det stemmen til noen jeg er glad i jeg hører i den andre enden - og det i seg selv er veldig godt!

Savnet er der, men heldigvis er det ikke så mye tid og rom for å savne, det gjør dagene lettere!

Min første tur utenfor murene

Som vognfører er drømmen selvfølgelig å få kjøre utenfor leiren, her i Meymaneh!
Å dure rundt her inne i gangfart gir begrensa spenning og trening i hverdagen, så da jeg i dag gjennomførte min jomfrutur bak rattet - utenfor leir, var det med et stor smil om munnen.

Jeg hadde nok en forventning om at det skulle være litt mer "skummelt" med den første turen ut, men å kjøre bil er på en måte det samme uansett hvor i verden du er! Bilen har fire hjul, ratt, gass og brems og det sitter allerede i kroppen, så da er det tid til å fokusere på å gjøre en god jobb som vognfører.

Det skal sies at trafikkbildet her nede er langt i fra noe som ligner det vi har hjemme og om det er manglende respekt eller forståelse for trafikken, det vet jeg ikke! Men her nede kan du få både bil, moped eller folk rett foran eller ved kjøretøyet når du er ute å kjører.
Det gjelder å holde tunga rett i munnen! Som en sa, "det er som å kjøre i Oslo i rushtrafikken - men uten regler".

Ikke bare har jeg fått kjørt, men jeg har også fått sett større deler av Meymanhe! :)
De barna, de er så nydelige! Med små heder vinker og smiler de mot store militærbiler som nesten dekker hele gata! Og med tegn og signaler spør de håpefult om vann eller ball.
Skulle ha gitt de hele verden om jeg hadde kunnet, men i stedet gjengjelder vi smilene og vinker tilbake før vi kjører videre...

Venter på godkjenning

Bloggen vil være "stille" en periode mens jeg venter på godkjenning fra Sjefen for å kunne fortsette.

Håper jeg snart er tilbake igjen! :)

Mvh. Vivian

Den første opplevelsen av afghanerene.

Etter litt fomling i sola og overtakelse av utstyr har vi endelig kommet ordentlig i gang.
Vi har begynt å ivarte ta vårt ansvar som er sikkerheten rundt leiren!

I ettermiddag og i natt har jeg tilbringt store deler av tiden i tårn.
Jeg har sett glade barns om leker i gatene, eldre barn/ungdom som gjør daglige sysler som å gjete geit og bære vann. Voksne menn som graver og bygger er heller ikke uvanlig, men kvinnene er sjeldent å se...

Det er spennende i seg selv å studere dette folkeslaget som lever og bor så ulikt fra oss hjemme.
De er unektelig pent kledd de aller fleste av dem! Jentebarna har kjoler (med lang arm og bukse under) og guttene går kledd i afghanske klesdrakter, gjerne med hodeplagg eller pen jakke til.

De virker fredlige og glade og barna elsker når du gir dem oppmerksomhet! :) Jeg har allerede blitt sjarmert mang en gang av små barnehender som vinker opp til meg og et smil som viser hvite tenner.
Mange av barna vil gjerne ha noe av oss som sitter i tårnene. vann, penner, mat eller lignende... Det er vanskelig å la det være, men forståelig nok er det ikke lov. Likevel smiler og vinker de til oss, de skjønne barna!

Vivian