Historien bak bloggen...


Bloggen ble opprettet da jeg skulle reise til Afghansistan som vognfører i Force Protection i PRT 19/TSGF. Mye har endret seg siden den gang, og i år er jeg i gang med nye prosjekter. Fra august og ut desember skal bo i telt i Oslo marka, mens jeg fullfører mitt tredje og siste år på sykepleien.

onsdag 22. februar 2012

Afghansk kultur...

bildet er hentet fra www.forskning.no


Jeg er utrolig spent på hvordan jeg opplever den afghanske kulturen når jeg først kommer ut.
Vi har snakket mye om hvordan vi skal opptre for å vise respekt for folket og kulturen deres.
Mye er selvfølgelig sunn fornuft og vanlig folkeskikk, men det er også mye vi som nordmenn ikke ser på som dagligdags.

Afghanere spiser med høyre hånd og bruker den venstre til mer "skittent arbeid". Det betyr for oss at vi gjerne må tenke over hvilken hånd vi spiser eller håndhilser med i samvær med afghanerene. Dette på tross av vår vane hvor vi gjerne hive i oss maten med begge hender, på kortest mulig tid..

Det er også viktig å tenke på fremtreden ovenfor folket vi "innvaderer" landet til. Ved anledning bør vi ta av oss briller og gjerne hjelm/caps (om mulig) for å vise øyne og ansikt. Å skjule øynene bak mørke glass eller under en skjerm kan for en afghaner virke respektløst, for Gud/Allah kan ikke se sjelen vår gjennom skjermen og brillene.

Religion er for afghaneren en selvfølge, det er deres levemåte. Å skulle si at du er ikke-troende kan virke helt uforstående! Er du derimot kristen har du en tro med samme utgangspunkt og Gud som Islam, noe som blir høyt verdsatt!

Når vi tar for oss religion så kommer gjerne ekteskap inn i bildet. For det afghanske folket så er det litt "å være eller ikke være", enten er du gift, eller så leter du etter den rette. Kjæreste, samboerskap og forlovelse er helt ukjent, så det har vi fått fortalt at ikke nytter å forklare. Ring på fingeren betyr gift(!), finger uten ring betyr at du fortsatt søker etter den rette.

Det med ekteskap bringer mine tanker inn på kvinnens rolle. Selv om vi har blitt fortalt at kvinnen har en sentral rolle i familien, er hun også mannens eiendel.
Kvinnen får ikke vise seg uten burka for andre enn mannen og familien, noe annet ville føre til skam over familien, som igjen ville ført til offentlig avstraffelse av kvinnen. Straffen kunne vært en omgang juling eller noe så drastisk som steining...

Jeg kjenner enda på følelsen jeg fikk da dette ble delt under prestens time ...
Er det noe jeg setter spørsmålstegn ved for hvordan jeg kommer til å håndtere er det en slik situasjon. Reel mishandling, gjennomført som den største selfølge i påsyn av andre som ikke gjør noe..
Jeg grøsser ved tanken!
Det vil selfølgelig komme føringer på hvordan vi skal håndtere en slik situasjon, men det handler også om samvittigheten.. Vi skal kunne leve med det i etterkant!
  Nå er det absolutt ikke en selfølge at vi vil oppleve en situasjon som dette, men klumpen i halsen tvinger meg til å se meg selv i speilet og reflektere over "hva hvis.."


For ikke å spore helt av, lar jeg denne refleksjonen ligge litt..

Bildet er hentet fra www.kulturnatta.no


Kvinner i Afghansitan får ingen utdanning etter fylte 8år. Det vil si, alt de lærer etter dette lærer de av sine mødre, bestemødre og andre familiemedlemmer. En mann/far vil bare snakke om antall barn etter hvor mange guttebarn han har, bare disse har en verdi.
Å være kvinne virker for meg som om det handler om å ikke skulle påføre familien skam...
Skulle kvinnen bli antastet er skammen hennes, ikke den som antastet. Blir kvinnen beglodd er det hun som må bære skammen og bli straffet for det..
Dette innebærer at spesielt mannlige soldater må unngå å se direkte på en kvinne, passe på hvordan han opptrer når det er kvinner i nærheten og alltid henvende seg til mannen først.

Det er mye å tenke på og mange føringer for oss som soldater og kanskje spesielt for de mannlige soldatene...
Når kvinnen er så satt tilbake i Afghanistan, hvordan vil det være for meg som kvinnelig soldat...



Bildet er hentet fra tidsskriftet.no

6 kommentarer:

  1. Første gangen jeg var ute (Kabul 2006), faktisk på dag to eller noe slikt, gjorde jeg den generaltabben at jeg henvendte meg til en dame som satt i resepsjonen på et vaskeri mens mannen hennes stod lengst bak i lokalet, en ca 30 meter unna. Enda de var begge vestlig kledd (ingen hodeplagg og vestlige klær) var IKKE dette spesielt populært. Kunne ikke så mange frasene på dari da, men kroppsspråket, stemmen og blikket fortalte meg at jeg sannsynligvis ble lyst i bann i syv prestgjeld (forøvrig en dårlig sammenlikning i denne sammenhengen). Men man lærte da! :)

    Min oppfattelse er at de fleste afghanerne er greie mennesker som kun vil leve sine liv uten forstyrrelser fra utsiden. Så lenge du møter de litt på deres premisser men uten å helt slippe dine egne verdier og normer så tror jeg dette kommer til å gå kjempebra. :)

    Sees nok i morra!
    M-9.1. (TJ)

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar og din historie! :)
    Jeg tror nok også det kommer til å gå helt fint, men spenningen sitter alltid i kroppen og det er fint å bare dele tankene, da får en ting litt mer i perspektiv! :)

    Vivian

    SvarSlett
  3. Spennende at du deler dine tanker om hvordan dine forventninger til Intops er, dette er virkelig noe som berører meg da jeg ønsker å dra på Intops selv og har bestevenn som er ute i tjeneste. Det blir nok en opplevelse for livet, du er kjempetøff som har tatt valget om å dra ut, og etter det jeg har hørt kommer du nok til å sitte igjen med mye lærdom. BLir nok spennende for deg som kvinnelig soldat i et land hvor kvinner er sett annerledes på enn her i Norge hvor vi står så godt som sidestilt med mannen. Jeg kommer hvertfall til å fortsette å følge bloggen din, du skriver godt og i tillegg er jeg spent på dine opplevelser etter at du kommer tilbake. Se om forventningene stemmer med det du virkelig opplevde der nede!:)

    SvarSlett
  4. Denne bloggen vil jeg følge :-)

    Jeg kommer ikke egentlig fra en forsvarsfamilie, men mannen min jobber sivilt i forsvarsstaben og jeg er lotte med HV-plassering. Så vi er veldig forsvarsvennlige. Gutten vår er bare seks, så hvordan verden ser ut når han kommer i soldatalder vil bare fremtiden vise.

    Vi rekrutterer lotter til HV og forsvaret forøvrig. Vi har også ei lotte som har vært i Meymaneh - med sin lotebakgrunn.

    Gleder meg til å høre mer.

    SvarSlett
  5. Monja: takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere! Jeg er også spent på hvordan min forforståelse stemmer overens med min opplevelse! :)

    Siri: Takk! Så gøy at du vil følge bloggen min! Setter pris på det :-)

    Så du er en Lotte? men det er jo også Forsvaret! Vet lite om foreningen, men møtte en flott gjeng med Lotter når jeg var på Dombås på kurs! :)

    Mvh. Vivian

    SvarSlett
  6. Hei;

    Jeg er en Afghansk kvinne, og bor i Norge. Så bra at du deler tankene dine. Det er sant at kvinner ikke har like rettigheter som menn i Afghanistan. Men en ting som jeg måtte si er at kvinner blir ikke straffet ved steining eller juling hverdag. Det er ikke en del av vår kultur. Det skjedde et par ganger under Talibans regime, og Taliban er ikke afghanere. Så det de har gjort mot oss, ikke regnes som vår levemåte. Det har skjedd en gang eller to ganger etter deres regime også, men i denne regionen hadde de fremdeles makt. Jeg er svært opptatt av å gjøre noe for afghanske kvinner, og deres rettigheter. Så spennende og interessant å lese bloggen din.
    Mvh,

    star.

    SvarSlett

Hyggelig om du legger igjen en hilsen eller kommentar :)