Intervju

"Hei kom bort hit, det er en her som vil intervjue deg"
"Hæ? Kødder du? Du kødder nå?"
"Nei, dra deg hit, asap!!"
Litt fortumla og litt irritert for at jeg ikke fikk spise, jeg trodde jo dette var tull...


Jeg ble intervjuet av radio P1 i går.
Det vil si, jeg trodde jeg ble lurt og hadde ikke helt forventa å faktisk møte en radiomann når jeg trappa opp på avtalt sted...
Litt fomling og enda mer nerver ble det nok, da jeg skulle gjennomføre mitt første "offentlige" intervju (ler litt).

Vi har akkurat hatt brief om hvordan vi skal opptre i media, nettvett og om hva en faktisk har lov å fortelle. Dette opptok mine tanker en hel del under intervjuet.

Siden dette var radio, men ikke direkte, ble det tatt opp med båndopptaker mens samtalen gikk. Jeg måtte svare på spørsmål om hvordan og hvorfor jeg ville reise til Afghanistan, om jeg følte at Forsvaret har omsorg for oss som soldater, hvordan der er for meg som jente osv.
Jeg følte at mange av spørsmålene var standard, men det er likevel utrolig vanskelig å svare på spørsmål om hvorfor en reiser ut.

Det er mange tanker rundt det å reise ut og det har jeg nok også nevnt tidligere. Den største årsaken til at temaet Afghanistan blir vanskelig er gjerne familie. Jeg synes rett og slett det er vanskelig å rettferdiggjøre dette ovenfor dem!
Det er ikke jeg som sitter igjen hjemme med tankene og bekymringene. Jeg vil jo være ute for å gjøre en jobb og er på en måte "i situasjonen". Da er det nok mye vanskeligere å sitte hjemme og være uviten om hva som faktisk skjer der nede...

Det er bare enkelte ting som er vanskelig å forklare! Jeg vet ikke om det gjelder andre, men noen ganger så er det bare noe som føles riktig, uten at en helt klarer å sette ord på det!
Så klart tror jeg på den jobben Forsvaret gjør i Afghanistan, og på tross av medias negative fremstilling har det faktisk skjedd store positive endringer!!
Sjekk bloggen til sjef Luftkrigsskolen Oberst Fauske og innlegget: Afghanistan
Jeg reiser også ut fordi samholdet og kameratskapet i Forsvaret gir meg utrolig mye! Jeg reiser ut for å teste meg selv, se om det vi lærer faktisk fungerer og søken etter spenning. Bak det hele ligger det mye stolthet! Stolthet av å delta i noe større en meg selv, og håp & drømmer om en videre karriere i Forsvaret.


Etter intervjuet ble jeg informert så snilt om at P1 "bare" har 700 000 lyttere..
Kan vel si det slik at jeg har gått gjennom intervjuet i hodet mitt mange ganger i etterkant av den hyggelige informasjonen (ler litt). Enn om jeg sa noe galt? Eller hva om jeg blir oppfattet feil?
*paranoid* Neida, det gikk vel greit! Men litt "sceneskrekk" har jeg jo, selv om jeg ser på det som en tillitserklæring at jeg blir spurt om å representere en del av Forsvaret!