Pendling & Parforhold

At jeg pendler innebærer at vi, Thomas og jeg, må kunne inngå kompromisser.
Jeg tror nok det er tøffere å være den som sitter igjen hjemme, enn det er for meg som har det så travelt at jeg knapt nok rekker å tenke på kjæresten, familie og venner.
Parforholdet, ja hva er det?
Det er lett å bli egoistisk når en er så sliten som etter en hard uke med 16.timers arbeidsdager, og det krever en ekstra innsats for å kunne lage rom for den andre.
Det er ofte slik at vi mennesker lar ting som plager oss gå utover de nærmeste. De vi er aller mest trygg på! Når en bare treffes i helgene, så krever det litt mer av begge parter.
  Å lage rom for at den andre er sliten eller bare i dårlig humør tror jeg er utrolig viktig! Jeg tror også mange går i fella på en krangel fordi det er alt for lett å eskalere i en diskusjon eller krangel. I stedet for å drive aktiv "brannslukning" lar vi oss selv rive med og fortsetter å hive "ved på bålet"..
Jeg skal ikke nekte for at jeg også gjør dette, ofte!
Mitt personlige tips er å alltid snakke i "jeg form"; ..når du gjør slik.. så føler jeg at... o.l.
Hehe... nå skal ikke jeg være noe ekteskapsrådgiver her! Dette var nok like mye et tips til meg selv (ler litt).

Jeg og Thomas har vært samboere i over tre år, og vi  kjenner hverandre utrolig godt! Vi er trygge på hverandre!
Jeg føler meg ekstra heldig, siden vi har stor forståelse for hverandres yrkesdrøm. Thomas er selv soldat og er på tur "opp og frem" og jan har brukt mye tid på å skape seg en god innsikt og forståelse om Norges bidrag i Afghanistan. På den måten har jeg muligheten til å snakke om min hverdag uten at jeg trenger å moderere min tanker og følelser rundt temaet, på samme tid som jeg møter en større forståelse.

I alle forhold, uansett om det gjelder "soldatbrødre", kjærester, familieforhold eller arbeidskollegaer så er tillit viktig! Det er viktig å vite at motparten "dekker ryggen din"...

Det er mange måter å dekke kompisens rygg på...