Lei!

Det finnes de dagene jeg blir lei! Lei av lange kvelder og lite fritid! Sliten av å være utenfor comfortsonen! Irritert på at ting ikke går i orden eller at kommunikasjonen mellom leddene ikke fungerer!
Ja, da blir jeg lei!!

I dag har det vært en ganske bra dag! Jeg har fungert som vognfører, og det vi trener på i praksis er givende! :)
Jeg synes også det er gøy å se progresjonen fra i går til i dag! I går når vi fikk utdelt kjøretøyene for første gang var det kaos! Noe vi helt klart har lært noe av til i dag. For selv om det fortsatt blir en del mistforståelser og ting som ikke går i orden, så begynner ting sakte men sikkert å gli litt bedre!
Jeg tviler ikke et sekund på at vi som et lag kommer til å bli dyktige på forflyttning med kjøretøy! :)

Snodig måte å skrive at jeg er lei på?

Mulig! Men det har vært en bra dag! Det er kvelden og de små irritasjonsmomentene som har vært tung!
Når du får melding om at "det tar max en time, så er vi ferdige!" og så tar det to timer i stedet.. da bli jeg lei!
Når du får melding om at det er fysiske tester og krav, men det ikke legges til rette for fysisk i løpet av dagen og vi jobber fra 07.30 - 20-22.00... Da blir jeg lei!
Eller når meldingen om selve 3000m. testen kommer mindre enn 12timer før selve testen..

Selv drømmejobben er mer enn bare idyll!
Det vil alltid være momenter som gjør at en ellers bra dag kan ende med litt lave skuldre og hengende underleppe.. Og jeg synes egentlig det er helt greit!
Jeg må jo kunne kjenne på følelsen at ikke alt er ok. Noe kan bli bedre gjennom kommunikasjon med aktuelle ledd, andre ting må jeg ta på egen kappe, "ta meg selv litt i øret".

Etter å ha sittet litt for meg selv på rommet, skrevet min frustrasjon og snakket skikkelig jenteprat med min bestevenninne, så er smilet på plass igjen!
Jeg er nå klar for loppekassa og en god natt søvn, før 3000m. skal "beseires" ;)

Sov godt!