Historien bak bloggen...


Bloggen ble opprettet da jeg skulle reise til Afghansistan som vognfører i Force Protection i PRT 19/TSGF. Mye har endret seg siden den gang, og i år er jeg i gang med nye prosjekter. Fra august og ut desember skal bo i telt i Oslo marka, mens jeg fullfører mitt tredje og siste år på sykepleien.

fredag 6. januar 2012

Fredag



Det er utrolig hvor fort en uke faktisk går.
Kjedsomhet er et ikke-tema når en er på oppsetning! :)

Fredager kan for meg fremstå som litt rotete, det er mye som skal gjøres og mye organisering.
Og organisering, det tar tid!! Og når ting tar tid blir det venting og ergo stress mot slutten!
For en ting er ihvertfall sikkert, og det er at hver og en av oss er klar for helg når  vi kommer til Fredag! ;)

I dag har det imidlertid vært litt annerledes! Ting begynner å falle på plass og det var ingen "dødtid" i dag. Ut å leke krig (les: stridsteknikk),kort lunsj, infomøte og GOD HELG! hærlig :))

det er rart hvor hjemmekjær en blir når en lever borte fem dager i uka. Ihvertfall kjenner jeg mye på at det å reise bort i helgene blir tyngre, og behovet for å "gjøre ingenting" større.
Kjæresten blir bare kjekkere og kjekkere og familien enda litt viktigere! ;)
   Det føles unaturlig at jeg som bare er 25år må tenke på død, testamente og arv.. Arv?! det er jo noe en får etter besteforeldre og foreldre når de en gang blir gammel og går bort..
Jeg kan ikke nekte for at det er en psykisk påkjenning å skrive "det siste brevet"..

Det hender jeg tar meg selv i å tenke "hvorfor i alle dager gjør jeg dette?", men tankene er flyktige og blir aldri værende lengre enn i korte stunder.
    Jeg ser ikke på det som en svakhet at disse tankene kommer, det er heller en del av den prosessen jeg og mange andre må igjennom for å bli klar for utreise! Det er viktig å reflektere, snakke litt med familie og venner om "enn hvis..."
For meg er det veldig viktig at jeg selv er åpen mot familien om jeg jeg tenker og føler, om den reelle situasjonen der nede og hva som kan skje.
Jeg ønsker å snakke om hva som kan skje om jeg blir skadet, eller om jeg i værste fall skulle dø. Det er en form for forberedelse, selv om jeg ikke tror det er mulig å bli helt forberedt på at noen nære skal gå bort.

I den samme prosessen tenker jeg også mye på hvordan det vil være å reise ut som norsk kvinnelig soldat, i et land som Afghanistan. Hvor kvinner er eiendeler og skal være helt tildekt. Hvor skjegg (aller helst grålig) er respekt og hvor religion settes så høyt...

På www.forsvaret.no blir dette skrevet om KVINNER I INTERNASJONALE OPERASJONER:
Forsvaret mener det er viktig å ha jenter i internasjonale operasjoner da oppdragene ofte er i strøk hvor kulturen er ulik vår. Eksempelvis kan norske soldater være i land hvor kulturen tilsier at kvinner og menn ikke snakker sammen med mindre de er i familie. I disse strøkene kan norske, mannlige soldater ha vanskeligheter med å komme i kontakt med kvinnene. Det er problematisk da kvinner kan sitte med mye viktig informasjon. Å ha kvinner på laget i internasjonale operasjoner gjør at flere oppdrag kan løses, og at de løses på en bedre måte.

Jeg tror det er utrolig viktig å vise mangfold! Å vise at kjønnene jobber godt sammen, at vi er en enhet og gjør oss synlige for en kultur hvor kvinner er eiendeler.
At jeg har muligheten til å bidra på dette området synes jeg er stort!
Vi lever tross alt i 2012 og det er trist å se at det  fortsatt er land som ikke har likestilling...








2 kommentarer:

  1. Det er fint å lese det du skriver, og det er nok en terpari/forberedelse i seg selv å skrive ned tankene i en blogg.
    Ja, vi lever i 2012, og enn at det er så store forskjeller på land. Har lest en del bøker, feks "iran våkner", lest denne? Det var en bok til og, hva het den da? Begge er skrevet av kvinner som har opplevd det å være kvinne i land uten likestilling. Sterk lesning, og en ser hvor godt en har det i et land som Norge, vi er heldige! -og nå skal du være en heltinne og reise til Afganistan og gjøre en viktig jobb.. Jeg håper på det beste med ditt opphold i Afganistan og ber om at du er i trygge hender og kommer trygt hjem igjen!!! -og at du får gjort mye bra arbeid der nede. Tøff er du :-)

    SvarSlett
  2. Bine, tusen takk for lang kommentar! så utrolig hyggelig :))
    Nei, den boken har jeg ikke lest! men skal titte på den! Blir mye bøker om Afghanistan om dagen (kan du forstå det? ;)) og om temaet frister anbefaler jeg "Brødre i Blodet" av Emil Johansen. Veldig bra og letttfattelig bok om Norges bidrag i Afghanistan! :)

    SvarSlett

Hyggelig om du legger igjen en hilsen eller kommentar :)